HAVET KOMMER Poesi 2019-3 Side 8-15 * Sigve Lauvaas

Kitty Kielland-Ill.

Side 8-15

TRENGSEL

Trengsel på havet

Og i luften.

Trengsel på jord.

Og det blir ikke bedre.

De trenger på

For å overleve.

Trengsel skaper trengsel.

Folk går i ring

Og blir borte i skoddenatten.

Vi vet hva vi har,

Men ikke hva vi får.

Det er best å måle seg

Med eliten.

TAKK

Vi sier takk for maten,

Og takk for i dag.

Vi har mye å takke for.

Men glemmer vi å takke for livet,

Har vi ingenting igjen.

Takk dine søsken, sier presten.

Takk for vi er den vi er.

Takk for mat på bordet,

Familie, klær og hus.

Takk for engler som passer på.

Takk for fedrelandet,

Og Israel, som gav oss ordet,

Det levende brød.

Takk for nåden, og kjærligheten

Som løfter oss til Gud.

HAVET KOMMER  

Som lemen reiser mot havet,

Reiser et helt folk seg.

Den blinde følger de blinde

Mot stupet.

Havet står imot oss

Og river murene ned.

Den åpner for hele verden,

Og gir oss en ny tid.

Havet kommer med bulder og brus

Og jorden skjelver.

Statsledere tyr til værguden sin

Og blåser i lur.

STJERNER

Stjernene er mine venner.

Høyt henger de - i lange tråder

Og lyser frodig ned til oss.

Jeg følger stjernene med mitt øye,

Uendelig langt fra himmelen.

Stjernene betrakter meg og mitt hus

Så lenge jeg lever.

Mine gåtefulle stjerner

Fyller meg med takk og lovsang

Til skaperen, som har født denne verden,

Som en markedsplass

For rike og fattige.

Stjernene holder meg i hånden

Og hvisker navnet, helt til jeg sovner.

Du er verdifull i mine øyne,

Sier engelen, når jeg våkner igjen.

GARN

Jeg setter garn i sjøen,

Og garn på land.

Mine garn fylles til overmål,

Og jeg kan ro i land.

Jeg reiser over hele jorden

Med et langt og masket garn.

Fra øst og vest skal de komme.

Vi møtes i kongens sal.

Jeg trekker garnet en morgen

Og ror mot en gyllen strand.

Snart kan vi dekke bordet

I det nye Jerusalem.

GUD

Gud lytter når vi ber

Og legger fram våre bekymringer.

Gud varsler krig og uår,

Og et skjul i trengsel.

Vi er som fuglen,

Og bygger rede på denne jord.

Men vi kan ikke fly uten vinger,

Uten nåde fra Gud.

Vi har løfter i ordet,

Og ber om å se lyset og veien

Før mørket senker seg.

Vi ber for Israel.

TYDELIG

Vårt landskap brenner.

Tydelig åpner det seg i mørket,

Og vi kan se drømmen i skyene.

Vi kjenner landskapet

Og regjerer.

Men den som styrer alt

Er tydelig, klar og ekte.

Hør fuglene, vinden, barn som ler

Eller gråter. Vi er i rommet,

Der havet slår mot land.

Lyset kommer og går i rytmisk ro.

Bølgene gir aldri fred.

De er som vinden.

Den plystrer og uler i landskapet,

Og vi fryser.

VINGER

Natten gir barnet vinger.

Det fyller oss med usynlig lys,

Og løfter oss i drømmer.

Lyset snakker til hender og føtter.

Vårt hjerte banker tydelig

Før det flyr inn i en ny verden.

I søvnen har vi vinger,

Og vi kan se baksiden av alt.

Kjærligheten er et deksel, en hjelm. 

Vi vandrer over jorden, og løfter hverandre.

Vi er som glidende vinger i musikk

Og ord, i frø som skaper slekt etter slekt.

LENKER

Vårt hjerte er lagt i lenker,

Blodet tar farvel.

Treet mangler næring,

Kroppen dør.

I kjelleren kryper udyr,

Og muren svetter.

Båtene ligger på land

Etter stormen i går.

Ved grava er ingen flamme,

Og sola har gått ned.

Havet speiler vårt hjerte.

Så kommer en ny dag.

REGN

Da regnet hadde strenger,

Gikk jeg en søndagstur.

Og løvverket hang som en dåre

I munkehagen min.

Regnet pisket mykt og lett

På taket, der jeg lå.

Det var som å høre felespill,

Et rekviem etter Bull.

Fra havet sang måkene høyt

Med sin trolldomsdans.

Så lukket himmelen sitt øye,

Og det ble en urolig natt.

HAVET

Jeg er på havet. Det er

En avdeling for alt.

Her er småfisk og storfisk,

Som i en stor båt med mange rom.

Jeg skriver brev.

Mellom linjene står det vesentlige,

Som skal videre til andre siden.

Der er krokodiller med god appetitt.

Jeg er fortsatt i min barndoms dal.

Her ble noen sjeler løftet opp,

Og andre ble vissent løv på marken.

Bare trærne grønnes til våren.

Jeg har begynt å se kroppen

Som et telt på en uendelig slette.

Her kan jeg bevege meg fritt, og hilse

Alle som kommer langs veien.

Jeg er på Sydpolen og kjenner varmen

Fra et bankende hjerte. Jeg lever

Og finner meg selv i en båt.

Jeg ror mot en evig strand, mot strømmen.

KLART DET 

Klart det, madam.
Jeg kan bo på et annet hotell.

Blodbanken er lenger nedi gata.

Vi trenger olje til vår kjære bil.

Vi kan drikke vann,

Og se kjærlighet i praksis.

En diakon kom til bygda.
Og jeg visste det knapt

Før klokkene ringte.

Jeg må stoppe ved bryggekanten.

Der er fred å få.

LYKKENS BEGER

Picasso er kommet inn,

Og jeg vet han er stor.

Men Munch er større.

Alt til sin tid, sier min kjære mor.

Hun vasker og stryker,

Og koker det grynet vi har.

I morgen er snøen borte,

Og alle skal ut på eventyr.

Det er veien fra vugge til grav.

Vårt paradis er midt i mellom.

Lykken er å følge et ferdig spor

Til indre og ytre verdier.

Gull er å være det beste vi er,

Og gi av det hellige beger.

TRIST OG GODT

Trist med paraply

Som snurrer, og går i ring.

Trist i det blå, når prognosene

Er mer vær til natten.

Vi lever ved et fjell,

Og har ryggrad nok.

Vi snakker med hverandre,

Og glemmer den himmelske målestokk

For liv å lære.

Trist å bli plaget av karriere,

Når en har det så godt.

Jeg skulle helst bli bonde,

Men ordene vekket min sjel

Til å skrive om det usynlige.

MUR

Til tider kommer havet inn

Som en mur i hagen.

Bølgene skyller fisken på land,

Og jeg er livredd for alt som kan skje.

Det er morgen, og havet fråder

Før solen jager skyene.

Det skal bli fred. Det skal bli fred

I havet, og på land.

Murene skal viskes bort,

Grensene skal være åpne.

Til tider må jeg lese beretningen

Om Noah som bygde arken.

Gud kjenner tiden.

Vi er bare støv, gamle venn.

Vi er en samling av individer

Som kjenner på kreftene.

SISTE VERS

Siste året skrev jeg

Siste vers bak tykke gardiner.

Jeg skrev navn til alle jeg kjente,

Og hadde fingeravtrykk

Til nære venner.

Jeg skrev på sykeleie,

Og var aldri sikker på veien videre.

Jeg kan ikke klare meg uten ordet

Som vitamin og salve.

Jeg tørster etter levende vann.

Kjære fargehandler, kjørebrei huset,

Så det står i vær og vind.

Jeg trenger honning, og gjensyn

Av mine kjære på hospitalet,

Så jeg kan arbeide igjen.  

Kitty Kielland-Ill.