MITT HUS Poesi 2018-3 *Sigve Lauvaas – Side 7-15

Harald Kihle-ill.

side 7-15

LYD

Vær glad at lyden er ditt hjerte.

Du sover, og kjenner at alt fungerer.

Din heftige puls er normal.

Dag og natt sveiper solen i gaten vår.

Vi ser og hører trafikken.

Myke mennesker finner seg til rette

Med dagens ekkolyd.

En tropenatt kan være stille.

Folk går til ro, eller hviler i hagen,

Eller ved sjøen. De speider et hjerte

Som har samme puls,

Som puster og ånder for frihet

Som en leopard eller ulv.

BYEN

Byen er opplyst. Kafeen åpner dørene

Og musikken strømmer ut.

Nattens synd og rop blir til underholdning.

Blå røyk, glatte sammenkomster, hemmelige kjærtegn.

Alt bobler der folkene beveger seg.

Og fremmede blir dradd inn i varmen.

Byen har rom for alle. Gatene binder byen sammen

Og favner pulsen. Her er ømhet og villhet.

Og noen prioriterer å danse til alt er slutt.

Byens glede og smerte er stamkafeen.

Her møtes alle folk, men byen vokser ikke.

Ukjente hender hvisker etter penger og makt,

Og legger byen øde.

DEN ENE

Den ene lever, som en ukjent soldat.

Uten å se lyset, øynene, ansiktet,

Skal de varme hendene bli vår eiendom.

Jeg elsker den ene - som brevet, som luften

Som gav meg livet. Jeg sender hilsen

Om en dyrebar skatt som bor i mitt hjerte.

Den ene kommer i drømmer og åpner dører.

Lyset strømmer inn, og salver oss.

Jeg tar imot den ene som en ukjent soldat.

Den ene har gått gjennom ild og vann

Og blitt renset gjennom tusen år.

I dag kan vi favne hverandre som søsken.

TONER

Hvis lyset var bygget av toner,

Ville jeg ta det inn i mitt hus.

Den flytende stillheten skulle åpne dører,

Så alle fant veien.

Tonene ligger i tiden, som en kime

At noe godt skal skje. Barna gleder seg.

Mitt hjerte brenner, for jeg elsker den ene

Som kommer i Herrens navn.

Jeg følte din hånd, og ble helbredet.

Din røst åpnet porten, og lengselen ble til et møte

Under løvhyttefesten i Jerusalem.

Luften dirret i rommet,

Og byens evige orkester holdt oss i favn

Som små barn i en frodig hage.

AVKLEDD

Avkledd uniform,

Avkledd i sin rikdom.

Nytter ikke med ullplagg

Når en har syndet.

Avkledd i livet

Ser vi hvem vi er.

Heleren er som stjeleren.

Den som raner

Kan ikke åpne pungen,

Uten å dø.

Bare tilgivelse, nåde,

Kan redde slekten.

Alle har syndet.

Vi er avkledd i lyset.

Ordet er levende brød.

IMPULS

Jeg følger toget

Til Berlin, Warszawa.

Det knitrer og tikker i skinnene.

Hunder bjeffer. Folk står i kø.

Over grensen - uten riper.

Så blir en tatt som spion.

Et kaldt bånd rundt håndleddet.

Jeg puster i redsel.

Toget går over til andre siden,

Og mørket roper imot.

Her er fangeleiren – Auschwitz.

Jøden har vært her før.

MITT HUS

Mitt hus er fylt av gjester.

De er fordrevne fra sine hjem.

Piker og gutter danser på golvet

Når krigen er over og bålet er slukket.

De venter på prinsen, prinsessen,

Og overlever det verste som har hendt.

Snart skal de fly til Tel Aviv

Og bygge egne hus, være en kraft for verden.

Jeg adlyder den indre stemme,

Og favner de små med lys og varme.

En dag vil de velsigne oss tilbake i tusen fold.

De bygger sitt land til en hellig bolig

For Abraham, Isak og Jakob.

SKJEBNE

Om det er en utvelgelse, en skjebne å være født,

Så vil jeg pynte meg,

For ingen kjenner morgendagen.

Noen driver sport, hygger seg ved bålet,

Ligger i solen, eller strekker kroppen over en mur.

Noen betaler medgift, andre frigir fanger

Med livet som innsats.

Den verden vi lever i, holder hus for alle mennesker.

Noen har ikke språk, noen er på hospitalet.

Andre tegner livet med kjærlighet,

Og blir velsignet for det.

Abraham kjøpte et gravsted til Sara i Hebron.

Vårt gravsted er en bolig til Herren kommer igjen,

Og vi kan fly med hvite vinger.

JEG ER

Det er vanskelig å være en annen.

Selv med ulike hatter blir vi avslørt.

Der vårt hjerte er, der lever og ånder vi.

Akademi, bøker og visdom, kan gi oss en rolle.

Men navnet mitt er det samme,

Og stjernenes posisjon er lik. Jeg har ingen makt

Over livets grenseløse syklus.

Tykk eller tynn. Jeg kan bevege meg

Og feire dagen, når den kommer.

Jeg velger det som passer meg, og går til ro.

Snart hviler jeg i dine armer.

BLI LYS

La oss huske

Rettferdighet, godhet, visdom.

Lyset opplyser verden, mitt liv.

Jeg kan se meg i speilet, lese skriften,

Og strekke meg etter stjerner og Gud.

Dette er vår måte å leve på.

Vi hører stemmer i naturen, i ord

Som sprenger grenser og åpner seg som blomster.

Vi er begeistret, og løper etter lyset

Til det favner oss, og løfter oss som barn.

De som havner i fengsel, eller bor i mørket,

Trenger også et lys. Radio og Tv forteller ikke

Hva kjærlighet er. Arkivet er fylt av lidenskap.

Men, når lyset får slippe til i våre hjerter,

Er livet verdt å leve.

VOLD

Mørket avler vold.

Forbrytelser skjer om natten.

Når volden brer seg, må vi flykte.

Noen størkner i blod,

Andre får leve fredelig i lyset.

Hvem er de som hater, som driver vold

Mot sine egne, mot naboer og Gud?

Hvem svinger sverdet i mørket

Og ikke tåler lys?

Volden roper i labyrinten,

Og søker Guds utvalgte med sverd.

Fortapte sjeler.  Vold formørker verden.

Folk uten fremtid og håp, råtner på rot.

Verden trenger en vekkelse,

Så menneskene kan se og bli renset

Før det er for seint.

MARKED

Vi er på markedsplassen,

Og lever på en vektskål.

Vi ser etter overmennesker og hyrder,

Men blir veid og målt av rivaler.

Vi koker bønner og spiser hirse og gryn.

Vannet fra kilden skaper tro,

Så vi kan lovprise Skaperen og leve.

Visdommen har vi i ordet.

Om vi har røvet noe, gir vi firdobbelt igjen.

På sytti favners dyp trenger vi Guds nåde.

Den som vil leve, må overgi seg.

Vi skal elske, for han har elsket oss først.

 RØTTER

Jeg har dype røtter,

Og slekten er stor som en skog.

Nye kopper, og nye greiner

Skyter fart til våren.

Dypt i meg går årer.

I havet er grunner og skjær.

Et mønster av lys gir meg styrke.

Ja, livet er mer enn ord.

Lengselen vil stige fram.

Jeg ser i et speil - min vei.

Røtter sprenger grenser på jord,

Og kronen skal lyse som gull.

TAL

Jeg venter med tålmodighet

Å høre din stemme.

Når timen er kommet, er du her

Og taler mitt språk.

Du nevner mitt navn over lyset

Som skinner fra Betlehem.

Stilt vil jeg leve år etter år

Og vente på den ene.

En dag skal vi høre røsten din

Og se deg som du er.

Da skal jubelen stige på jord,

Og vi skal hilse våre kjære

Med et hellig kyss.

HELT

Heltedyrking hører ikke hjemme her.

I min barndom kunne vi beundre

Enkelte som merket seg ut.

De var gode i ski eller skøyter,

Eller de var sterke som fjell.

Om en var liten eller stor, fikk en medalje

Når en stor gjerning var gjort.

Mest av alt beundrer jeg jøden

Som overlevde, og har reist seg

Som et monument over alle mennesker.

Vi lever i et fritt land, men blir ofte kneblet

Av fremmede lover og bud.

Vi er renset fra slagg og støv, men kjenner nederlag

I møte med en fiendtlig kultur.

Den knebler våre kjære søsken

Til å bøye kne for en avgud.

Vi må våkne, og fylle våre beger med ny olje,

Så vi kan gå inn i mørket med lys.

Ordets krefter er sterkere enn døden.

Hans løfter vil reise oss opp den siste dag,

Og vi skal få leve evig i navnet over alle navn.

EN DAG

En dag skal ingen kjøpe og selge.

Solen blir formørket.

Åndens krefter blir resirkulert, de går i arv,

Og nytt liv reiser seg or asken.

En ny dag, hvor menneskene lyser, skal stige frem.

Denne dagen blir aldri mer formørket.

Og åndens krefter skal opphøye navnet

I jubeltoner - med harpespill av engler.

BARN

Vi hadde barn. Vi har dem ikke lenger.

Vi hadde naboer. Alle ble kvalt.

Krigen ryddet jorden.

Barn bærer en arv, og en fremtid.

Vi mistet alt. Tårer stivner. Vi har ikke ord.

Etter mange år, er slekten et minne.

Men noen ble tilbake for å skrive navnetrekket

Til alle som gikk bort.

Ingen kan glemme krigen.

Opp av intet vokste et folk. Det skinner

Og sprer varme, glede og håp.

Den som velsigner Israel, skal bli velsignet.

Barn er en gave, en skatt. Barn gir oss trøst.

Et barn er mer verdt enn hele verden.

La oss juble i lovsang. Barnet er født.

I dag er det jul i våre hjerter.

LANDSKAP

Sjelens landskap taler i oss, og gjennom oss.

Vårt hjerte er rotfestet i sjelen,

Som holder kontakt med en hellig Gud.

Sjelens rikdom er en dyp lengsel

Etter det levende vann.

Sjelens landskap holder oss fast til jorden

Og er en plattform mot høyere mål.

Åndedrettet hviler i sjelen. Den skaper en rytme

Som bærer oss frem dag etter dag,

Til vi i et nu skal fly til andre siden av fjellet,

Der favner lyset oss - som sine barn.