HVITE HESTER I FJELLET av Sigve Lauvaas * Side 2-7 (Bok 3-2013)

HVIT HEST I FJELLLET-Ill.SATELITTFOTO

HUSET

Jeg var i huset

Og i huset er en brønn

Og i brønnen er perler som lyser,

Og rundt brønnen er en vegg av stein

Som er hard og glatt,

Og jeg kan speile meg i vannet.

Og øynene lyser opp rommet

Så jeg kan skrive mitt testamente

Og legge meg lykkelig

Til solen stiger.

Jeg var i huset

Da noen banket på,

Og jeg hørte lyder i rommet.

Og rett rundt meg var en skygge

Og i skyggen var en hånd

Som velsignet meg i huset og på veien,

Og lyste inn i min sjel

Så jeg kunne vandre fredfullt

Alle mine levedager.

VENDE TILBAKE

På min vandring

Vender jeg alltid tilbake til skogen,

Og kjenner meg hjemme

I ly for det store fjellet

Hvor vinden blåser utanselig.

Jeg vender tilbake til naturens lykkelige favn

I skogens drømmeverden,

Der jeg kan høste kongler og blåbær

Og høre orrfuglen i kurrende lek

Før snøsmeltingen.

Jeg vender tilbake til hjemlige trakter

Når alderdommen kommer

Og jeg er alene i verden,

Som en svane uten vinger.

Side 3

JULENATT

Det er julenatt

I fremtidens katedral,

Og tiden svinger lysestaken

Og barn ler.

Det er stjerner over alt,

Og engler med barn i hendene

Og gjetere med sauer

Og en kirkegård.

Det er julenatt i Betlehem

Og krybben er tom,

Og et barnekor fra Amerika

Som synger julen inn.

KANAL

Verden er full av kanaler

Og kropper som bøyer seg frem

For å ta imot signaler

Og stemmer fra fremtiden.

Kanaler trenger seg gjennom huset

Og er tilgjengelige dag og natt,

Likevel lukker vi oss inne

Og holder oss fast.

Kanaler svirrer i luften

Og kommer som jagde mennesker

Inn i rommet, inn i kropp og sinn,

Til vi får koblet ifra kontakten.

Vi trenger kanaler for å lese og sende,

Men beskytter oss mot reklamen

I eterens bølgegitter,

For vi er svake, og trenger hjelp.

 Side 4

JEG VIL LEVE

Jeg vil leve i stillhet

Og vente på lyset, lytte etter din stemme,

Og lese ordet.

Jeg vil leve i ensomhet

Til jeg møter din nærhet, og kjenner kraften

Av ditt mektige ord.

Jeg vil se etter fuglene

Som flyr varlig mellom husene,

Og strekke meg etter dine vinger

Som verner mot alt ondt.

Jeg vil leve til jeg møter ditt ansikt,

Og kan se dine spor bak alle fjell

Og høre jubel av englekor.

VEIEN

Forbi huset går en vei,

Og på veien går en elg,

Og fuglene prikker korn

Fra den gamle mannen i tårnet.

Her lyser det alltid i tunet,

Og fuglene får mat,

Og elgen føler seg trygg her

Ved det hvite huset.

Det er vinter på veien i dag,

Og jeg ser etter posten,

Og tenker at veien er for alle

Som lever mellom oss og Gud.

Veien jeg legger bak meg

Er heftet av mange dager og år,

Men veien som ligger foran

Vil jeg løfte inn i himmelen.

Side 5

FØTTER

Føttene våre trakker rundt på jorden

Og er rastløse, ensomme.

Som en ørkenvandrer trakker jeg

Med sjel og skjorte

Over fjell og fjord, til det ytterste,

Der isbjørnen bor.

Jeg vinker i vinden med flyspissen,

Og vender tilbake til gamle trakter

Etter mange år på reis.

Og alle reiser er som en glidelåstur

Frem og tilbake fra jobb,

Til knappene blir stasjoner og byer på kartet.

Føttene vandrer fra dør til dør,

Og ansikter blir klare som krystall,

Og mitt håp vokser.

Jeg vil aldri miste bildet av den ene

Og håpet å treffe den utvalgte

Mellom engler og Gud.

GODE RÅD

Gode råd er dyre, og jeg betrakter

Gode råd som melk og honning,

Visdom og kunnskap, en hilsen, kraften

Fra skapelsen, en ånd

Som beveger mitt hjerte til å velge

Den rette veien, se lyset,

Og åpne dører.

Jeg søker gode råd i ordet, og er beæret

Av venner som ser lenger enn dagen.

Jeg strekker meg etter stjerner

Og løfter blikket mot Gud.

Visdommen i ordet er perler alle kan lese

Og smykke seg med på veien til innsikt,

Kjennskap og nærhet til det hellige.

Side 6

DEN ENE

Den ene, den elskede er som nymåne,

Som et øye som løfter seg

Til ditt hjerte i kjærlighet.

Den ene er kjærlighetens blomst,

Den mest verdifulle diamant, gullet

Som aldri forgår, livet som gir seg selv

Til legedom for verden.

Den ene er mitt smykke natt og dag,

Som hvert øyeblikk omgir meg med glede

På veien til gledens paradis.

KOM

Kom til vertshuset. Dørene er åpne.

Kom med ditt liv til høyborgen

Som tar imot forvillede hjerter.

Kom, dere som er selvgode, og få en ny vei.

Kom og se lyset som åpner dører.

Kom, og få bønnens nøkkel,

Så ordene kan vokte deg.

Kom til vertshuset med dine sorger og plager,

Så livet kan bli helt, og vismannen

Kan møte deg i rommet med bilder

Av gode kvinner og menn.

Kom til morgenfrokost, og smak av brødet

Som skjenkes pilegrimen som går

Med målet for øye, og holder seg varm

Av kraften i lyset på veien.

Kom med et rent hjerte, og du er benådet

Og salvet med olje fra Sion.

Kom til fjellet og drikk av vinen som forynger

Og gir visdom til evig liv.

Side 7

PARKEN

Parken er ikke alene,

Men hvisker ustanselig

Til forbipasserende, til hverandre

I trærne, i hendene

Som vinker.

Jeg ser på fuglene og snakker

Med noen som sitter nedbøyd,

Gamle menn og kvinner med poser,

Helt fanget av de siste sekunder

Som maler tekst og bilder

I arkivet som brenner

Som et urokkelig fjell

I natt og tåke.

Parken strekker seg ut

Og bunter seg sammen i små busker

Som blir til aske en dag,

Mens blomstene kommer villig

Med vår og glede

Som lengter etter sommervarmen

Som nordmenn i Vardø og Karasjok.

HØRER

Jeg hører stemmer i fjellet,

Skrapelyder og smell fra dyr

Og havørn. Vind i ur og brattheng

Med snø, vinter i dvale

Gjennom mørke netter, og sol

På ytterste nes.

Jeg hører fisken vaker, endelig

Noe å se etter, hører lyd av grevling,

Usynlige bevegelser i rommet,

Flaksende fugler,

Tid på vandring, motorbåt,

Ekko av klokkelyng

På Espevær.