HVITE HESTER-Ill2
VIND
Hvem
er i vinden?
Den
ene bøyer trær
Og
stryker fjell.
Vinden
kommer nær
Den
som elsker.
Hvem
er i vinden nå?
Et
barn som smiler, et ansikt
Mykere
enn gull, en vev
Av
kjærlighet, små roser
På
et kinn, et smil.
Det
beste som kan skje,
Har
skjedd.
Et
nyfødt barn.
TIL
DEG
Et
brev til deg, et ord,
Noen
bilder fra i fjor, en hånd
Som
vinker: Ser deg snart.
O’
kjærlighet.
Det
gror en blomst i dine spor,
Og
verden er så stor, så stor,
Med
hjerter i.
Og
du er vennen min i dag,
Og
alltid er du min
Prinsesse,
dronning, tulipan,
En
blå fiol,
En
stjerne og en kjærlig sol
Som
smiler vidt
Og
tar meg inn til seg.
Vidunderlig
å være til.
Det
demrer nå.
Du
er mitt brev, et navn av gull,
En
drøm, et eventyr,
Det
store hvite fjell, en rosebusk
Av
kjærlighet.
Side 39
TID
Tiden
står stille,
Og
solen er god.
Så
går vi en tur i skogen.
Over
fjellet går veien til Gunnar og Per,
Og
Stine og Hanne vil springe,
De
ler, og fjaser om nattergalen.
Tiden
kommer til henne og han.
Gud
vet om dager er talte.
Men
gifte renner de fjell og sti,
Og
finner til slutt en kirkegård
Med
slukte lys.
Og
skogen vokser, og fjellet står
Som
en varde
Og
forteller om ting som skjer,
Om
hender som knytter sammen
For
godt.
Og
tiden står stille.
SANG
Høst
og vinter er en sang,
Fjell
og skog vil synge.
Lytt
til barn i alle land.
Vår
og sommer synger nå
Og
himmelen har stjerner på,
Og
du er brud, og brudgom.
Hvite
fugler i fjell er sang,
Hester
i trav over tunet.
Alle
synger den nye sang
Om
livet som danser i månelys
Mens
englene vinker i trærne.
Og
alle strekker sine armer ut
Til
den ene, den elskede som sover
I
klokkelyng, og drømmer om barnet.
Side 40
KRAFT
Jeg
føler ny kraft
Til
å skrive ferdig brevet,
Til
å kjempe for retten,
Sannheten
og lyset
Som
bærer de svake frem i dagen.
Jeg
føler et mirakel
At
jeg på ny og på ny skal kunne se
Meg
selv i speilet
Som
en bolig for Herren.
Bare
av kraft er jeg en bolig,
Et
redskap, og en hånd
For
gode gjerninger.
Jeg
føler meg omfavnet av nåde.
Mine
øyner lyser
I
hans lys, som gav meg livet,
Og
jeg er fri til å vandre
På
veien til stillhetens hus,
For
å søke kilden.
TIL
FJELLS
Når
dagen kommer vil jeg til fjells.
Jeg
vil gå på de gamle stier
Og
kjenne fjelluft, og se vekten
Av
tusen blå fjell åpne sine dører
Til
et vandrende hjerte.
Jeg
vil søke etter begynnelsen til eleven
Som
fosser diger i dalen,
Og
bryter gjennom ur og voll
Mot
åpent hav.
Jeg
vil søke friheten, og kjenne på fjellet
Som
stiger i blått
Som
en horisont mot mitt indre
Som
åpner og stenger, velger
Og
velger bort møteplasser på veien.
Side 41
FRI
Jeg
er fri, og kan hoppe fra fjell til fjell,
Søke
ly under stjerner,
Er
min egen herre på jorden
Og
lytter vennlig til viljen.
Fjellene
er vakre, og alt virker.
Slik
jeg befaler, slik skjer det. Et ord er nok,
En
tanke løfter meg i skyer,
Og
jeg har hus over alt.
Jeg
er velsignet, og kan fly,
Og
beveger meg rundt omkring etter fri vilje,
Og
jeg føler at jeg er ett med tiden.
Det
er en hemmelighet.
Jeg
vokser i fri luft, og blir sterk av ordene
Som
kommer fra høyden.
Min
sjel vokser i godhet, og jeg tilhører
En
utvalgt slekt, velsignet av Gud.
SJELEN
Min
sjel gjør oppdagelser i rommet,
Og
utforsker veier.
Jeg
vokser, og gjør fremskritt,
Og
søker mot fjellene, til stillhetens rike bord.
Min
sjel tar til seg av kjærligheten,
Og
bygger en varde for fremmede.
Jeg
er en bygning som reiser seg på jord
Som
en søyle mot himmelen.
Min
sjel reiser i tillit og tro
Mot
nye mål i rommet, mot årstider
Som
ennå ikke er oppdaget.
Jeg
reiser med bildet av den ene, mot Soria Moria.
Side 42
DAGER
Dagene
er en flokk gjess
Med
en spesiell adresse.
Som
trær i skogen er dagene,
Som
fjell i landskapet,
Som
øyer i havet.
Hver
dag er noe for seg selv,
Et
blad i boken,
Et
rom i livet.
Dager
debuterer fra morgen til kveld.
Det
kommer alltid en ny dag.
Det
kommer alltid en ny vår.
For
norske lesere, er sommeren
Årets
høydepunkt.
Da
kan en gå toppturer
Og
kjenne varme i kroppen.
Hver
dag er et håp,
En
hånd som strekker seg ut
Og
velsigner oss.
Vi
samtaler om dagen, og dagene
Som
leder oss vider i historien
Til
de blå fjell, og fortellingen
Om
hestene som gikk over isbreen
Til
et nytt land.
ØYNER
I FJELL
Ser
vi lenge nok på fjellet
Oppdager
vi glitrende øyner
Som
varsomt strekker seg frem
Som
solglimt i tiden.
Vi
ser øyner som flyr og hvisker
Navn
vi bør kjenne.
Fjellet
strekker ut sine armer,
Og
er livredder og venn.
Side 43
SKATT
Jorden
tar godt vare på alle sine eiendeler.
Den
sylter ned historien
Og
skriver våre liv.
Menneskene
går inn i fjellet
Og
lyser i dalen.
Med
usynlig skrift blir historien fortalt,
Og
vitner om oss i tusen år.
Hest
over fjell er en vinterhistorie i storm
Fra
generasjoner tilbake.
Vandring
over store avstander med hest
Var
begynnelsen til vår sivilisasjon.
Språket
gir oss ingenting, uten fortiden.
Men
språket viser oss tuntreet
Som
et trygt sted å være, et varmt rom
Der
sangen lyder fra urbildet.
Jeg
synger for ham som synger i våre hjerter
På
fjellet og i dalen.
Jeg
vil synge for fjellet som lyser
Og
viser oss veien videre.
Jeg
vil synge for jorden som gjemmer våre skatter
Til
kraften og rytmen i bevegelsen er borte
Og
en ny tid kommer inn i rommet
Med
rolige skritt.
All
visdommen på jord blir oppbevart
I
gullkister til en ny morgen.
Og
all naturen higer frem mot en forvandling
Til
en ny begynnelse,
Der
alle lever i harmoni, og skatten
I
våre hjerter er nåde.
Alle
fester sitt blikk på fjellet,
Som
er en saltstøtte, en bauta, en varde,
Et
bilde på historien som varer ved til evig tid.
Men
skatten er menneskene,
Som
er et bilde av Guds ansikt.
Og
denne skatten er et tempel
For
lovprising og bønn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar