MITT HUS Poesi 2018-3 *Sigve Lauvaas – Side 25-33

Harald Kihle-ill.

Side 25-33.

TIDEN KOMMER

Jeg rusler i hagen.

Nattens lamper er tent.

Tiden kommer med nye skudd.

Det lyser i lauv i lia.

Alt sammen er underlig.

Jeg blar i gamle papirer.

Snart er navnet hvisket bort.

I dag skal jeg rake stien.

Jeg åpne mitt hjerte i glede.

Jeg er blitt oldefar.

Natten er lys i Hardanger.

Tiden åpenbarer seg.

ALLE

Alle venter døden.

Alle har en tid å leve.

Av støv er vi kommet,

Til støv skal vi bli.

En dag skal vi oppstå igjen

Med et levende håp.

Vi forventer å møte den levende Gud,

Når alle hinder er brutt

Alle vil vente i det lengste.
Ingen har hastverk å reise.

Vi holder sammen så lenge vi kan,

Før livsgnisten slokner.

  

SKAPER

Gud hengte jorden på ingenting

Og skapte veier og stier i havet.

Gud skapte måne og sol, og en mengde stjerner.

Han skapte fugler, fisk, og alle dyr.

Til sist skapte han mennesket.

Han lot vannet under himmelen samle seg,

Så det tørre land kom til syne.

Jorden skal la grønne vekster gro og sette frø,

Og trær som bærer frukt skal spire.

Så skilte Gud mellom dag og natt,

Så menneskebarnet fekk hvile.

BARN

Jeg bæres som et barn

Og lyser fremtiden i møte.

Jeg er født under en stjerne,

Og vil lyse i evighet.

Om isbreen kalver,

Har jeg mot til å si ifra.

Og barn som danser ved ilden,

Må vi favne i dag.

Jeg savner tette grenser

Og roper i det fri.

Vi trenger et mønster i livet,

En vei og en sti.

Vi bæres fra vugge til grav,

Og tiden ror oss i land.

Vi ønsker vårt navn skal lyse

I kraft av brød og vann.

BÅL

Vi er alle et bål.

Vårt indre lever i kraft.

Vi lyser fra øyne og ører.

Hele mennesket lyser i verden

Som et bilde på skaperen.

Rastløse går vi omkring,

Og studerer hverandre.

Livets gåte kan ingen besvare.

Men vi er alle et bevis

At det finnes en skaper.

Bålet brenner så lenge vi lever.

Om asken tømmes i vind,

Så skal navnet lyse.

Vårt sanne bilde er åpenbart

I barnet som ble født.

SLIK DU ER

Slik du er, vil jeg huske deg

Mellom tømmerstabelen.

Du gikk aldri ifra bålet

Før alle glør var slokket.

Jeg husker du famlet i lyngen

Etter en viktig nøkkel,

Men du glemte aldri din venn

Som brøt opp låsen.

Slik du er, vil bålet brenne.

Du gav aldri opp, du var nær.

Og din hjertevarme gav styrke

Til alle dine i Gol.

VINTER

Når vinteren er kald,

Og alle hytter er forlatt.

Når sol og måne skiller lag,

Og det er natt.

Da roper ørnen fra sitt bur,

Usigelig som en av oss:

Det er frost.

Noen lytter, andre ser.

Noen spiller trefløyte i skogen.

Og det er vinter i en gammel koie

Hvor ingen har bodd på hundre år.

Her sitter stillheten,

Og døden banker på.

Snart er det vår. En skigard

Forteller om livet.

Varlige toner i vintersnø

Får oss til å fryse.

Vinteren er uendelig lang,

Og sola er langt borte.

Men snart går snøen i oppløsning.

Vi går mot lysere tider.

Svartrosten spiller en strofe,

Og barna går ut.

De prøver å synge med

Om eventyret i skogen.

VINTERBARN

Jeg er et vinterbarn, født til høytid og håp.

Med kraft skulle onde makter fordrives.

Jeg vokste, og tenkte på Gud,

Og så alle barn med vinger.

Spenningen mellom død og liv hører vinteren til.

Men jeg har overlevd alle odds til i dag.

Og det er et under.

SØVN

Rolig vinter i skogen.

Høge grantrær blir kranset

Av sølv og gull,

Og blinker og hvisker i været.

Lauvet stråler på nytt 

I tidlig dogglys, i rolig andakt

Ved tjern og fjord.

Barndommen kommer igjen.

Frø blir spredd. Regndråper

Vogger på grein og kvist.

Eikeskogen sover ennå.

Det er lenge til jul.

En målløs ånd svever i skogen,

Og sveiper landskapet

Med et slør av lys og varme.

I kjærlighet skal livet våkne.

LENGSEL

Lengsel etter deg.

En solgløtt, et øye, en munn,

En inderlig stemme.

Uten ord kom du, en sjel åpnet seg.

Du fylte mitt hjerte med glede.

Jeg hørte klangen.

Stille kom du fra det blå

Og beveget meg. Du er lys i mørke.

Hverdagen ble en lovsang.

All smerte var borte. Din musikk

Holdt liv i meg. Du sprenger grenser,

Og gav meg en lengsel

Som aldri tar slutt. Kjærligheten

Har våknet. Sår er min store glede.

BARNET

Stillheten holder barnet

Og gir det faste grenser.

Tomheten faller til jorden,

Og barnet vokser.

Jeg kjenner barnet.

Det får vinger og glir bort.

I det blå, i stillhetens hav

Vinker en stjerne.

Barnet lyser opp

Og er et solgløtt i livet.

Alt er skapt av Vår Herre

Til glede på jorden.

Bakom stillheten

Er musikkens klang levende.

Barnet kjenner åndens kraft,

Og favner lyset.

ENSOM

Jeg gikk i åkeren

Og fant et aks som lyste.

Jeg gikk inn i byen

Og fant fred i en bakgård.

Den som var utvalgt ble giftet bort,

Og min drøm var knust.

Den som strikket mine plagg

Og pusset mine sko, var borte.

Jeg så henne i et vindu

Opptatt med bleier og barn,

Framfor et bord med visne blomster.

Så var livet slutt, uten klage.

BOK

Les boka, les

Når ordene lyser imot deg,

Du får en åpenbaring.

Skriften forteller om Gud.

Du er søkk rik.

Sinnet bobler, sjelen flyter over.

Det drysser gull på veien.

Du er omfavnet.

Ikke besvim, men reis deg.

Du har fått varme hender

Så du kan åpne boken.

Les og ta imot. Du skal leve.

FJELL

Stig opp.

Bygg deg et tårn, et tempel.

Søsken på jord, kom sammen

Og se en åpen sky, en lampe i taket,

En engel som forkynner glede.

Min hage har mye frukt.

Gi til våre søsken, naboer og venner. 

Gi alt før stormen raser,

Og vi klamrer oss til et fjell.

Leire holder ikke.

Et hus bygges på fjell. En familie

Trenger en sikker grunnvoll.

Å leve i lyset gir god grøde.

TOMME GLASS

Alt er gitt bort. Vi lever på lånt tid.

Haugen min, er ikke min lenger.

Huset er i fremmede hender.

Alt i ung alder ble jeg fri,

Så jeg kunne reise.

Hvert år reiste jeg med tomme glass,

Og fikk inntrykk fra høye og lave.

Fjell og fjord lever på netthinnen

Som levende bilder.

Jeg har sett solen gå ned i havet

Og stå opp igjen.

På en endeløs strand, der ingen bor,

Kommer havet, – og stiger opp.

Det fyller alle glass med lik

Fra tidenes morgen.

Oppgjørets time er nær.

Alle blir oppsøkt og gjennomlyst.

Identiteten hjelper oss

For å slippe over grensen.

Vi trenger et navn og et pass,

Slekt, familie, og god vandel.

Å komme fra intet, er ingen byggestein.

Ekte gull er overalt i Guds tempel.

Veien er åpen for alle.

Jerusalem er målet

For de atspredte av Israels hus.

STILLHET

Hva er stillhet

Annet enn et varmt glass, et lys.

Du kan fylle meg med glede,

Be om nåde for mine synder,

Løfte meg ut av verdens gap,

Og være et vern for meg.

Selv er jeg frossen, men levende.

Jeg likner skaperen, men glemmer.

Jeg snubler, og faller.

Det er en trøst at jeg har fallskjerm.

Jeg har engler på alle sider,

Og et uendelig lyshav å seile.

SJEL

Hvitt skaper en sjel, et fjell

Som rekker til skyene.

Hvite engler, hvite hester i trav

Over landskapet i livet,

Minner om kjærlighet, et rent hjerte,

Gode mennesker som stråler

Og gir varme ifra seg.

Hvitt skaper en klang av musikk

Som englene spiller, sjel til barn

Som danser i sol og lyng.

Hvitveis og prestekrage på slettene,

En himmel full av stjerner

Med en utstrakt hånd.

At vi er elsket for den vi er.