MITT HUS Poesi 2018-3 *Sigve Lauvaas – Side 16-24

Harald Kihle-ill.

Side 16-24

JULETRE

Lille tre,

Stille juletre i rommet mitt.

Du er som en blomst.

Jeg fant deg i skogen,

Og du var engstelig når jeg kjørte deg bort.

Men jeg ville ære deg.

Og du lukter så godt.

Jeg kysser din nakne bark,

Og omfavner deg.

Du er i trygge hender. Som en mor

Vil jeg kle deg med engler.

Og på toppen skal stjernen lyse

Og fortelle om de vise menn og barnet.

Alle vil strekke sine hender

Og gi hver grein en gyllen ring.

Der skal ikke være en mørk krok i stuen

Når julen skal ringes inn.

Og alle har pyntet seg, og vil være et lys.

Treet er alt pyntet, og vi hilser GOD JUL.

Min lille søster, og min lille bror

Står i døren og venter.

Så hører de klokkene kime for barnet.

Og alle stråler av glede, og synger:

Deilig er jorden. - Og engler synger:

Fred på jord.

BLOMST

Mine fingrer lager blomster

Med søte lepper, med liten munn.

De står i vinduet og stirrer på meg

Og spør om de kan synge navnet

Som skapte alt, og er hos oss nå.

Mine blomster elsker å leve,

Og de elsket å gi alt med et hellig kyss.

En blomst er en hilsen til deg.

ØNSKE

Du kan ønske deg noe nytt hver dag.

Hver dag er en ønskebrønn.

Her slipper du tankene fri,

Og ønsker en hemmelig venn.

Om jorden er flat eller rund,

Kan du ønske å reise til Italia.

Den som har sett Venezia by,

Kan ikke være døv eller blind.

Hagen i Eden - av bær og frukt,

Ønsker du visst å besøke.

Trærne luter sin sterke rygg,

Og gir oss alt av glede.

Du elsker ordet, som brød og vann.

Her er det trygt å være. -

I skyggen av Jerusalem,

Favner du meg til det siste.

NATT

Natten jager lyset

Og mørket kryper inn.

Stjernene danser på himmelhav,

Og jeg beundrer det skapte.

Rommet fylles av stjerner,

Selv i den mørkeste natt.

Gjennom århundrer brenner bålet

Som lyser for vår fot.

Mitt hjerte tikker av glede.

Vi lever i tidens mektige hjul.

Og lyset vender alltid tilbake.

Snart er det jul.

SNØ

Jeg ser spor i snøen.

Og vinden visker dem ut.

Jeg skimter en stjerne i øst,

Og tenker på jul.

Vinternatten gir stillhet,

Snøen springer lett som en kattefot

Over landskapet, gjennom byen vår.

Skyene gir vinterlys i krystall.

I den mørke natt lyser en stor stjerne.

Snøen ligger som et teppe

Og lokker barn og voksne ut på ski.

Men vinden er iskald.

Trærne ligger i dvale, som en bjørn.

Jeg studerer landskapet,

Og ser et ansikt i nattens mektige lys.

Det er speilbilde av Gud.

NOVEMBER

Bladløse trær i november.

Lauv danser i parken.

Det kneiser i greiner og rusk

I novembermørke netter.

Parken blir åpen. Den vider seg ut,

Og vi ser nye stier.

Barn leker og gamle går tur.

Noen snakker med hunden og smiler.

Jeg velger å gå forbi.

Jeg går for meg selv under bladløse trær,

Og tenker på døden. En dag er det slutt.

Livet henger i en tynn tråd.

TID

Kanskje tiden ikke har tid

Til å snakke med meg, til å oppmuntre.

Her er så mange dødsdømte.

Den siste tiden spør jeg meg selv

Om det er mulig å vende tilbake.

En ny fødsel, et nytt håp for alle barn

Kunne befri verden for smerte.

Krigen blomstrer

Og skriver historie bak min rygg.

Jeg retter meg opp, og vil ikke se den veien.

Vi har en stjerne i tiden. Ordet gir trøst

Og våker over levende og døde.

Vi skal ikke holde profeter for narr.

Kanskje har de noe å si oss?

BÅT

Vi reiser på havet,

Og klamrer oss til et båthvelv.

Vi skal over til andre siden,

Koste hva det koste vil.

Vi har land i sikte, og holder oss fast.

Det er farlig å miste motet.

Å ha målet i sikte hjelper oss

Så vi ikke går under.

Vi reiser som drivtømmer i bølgene,

Og har ingenting med oss.

Vi går etter strømmen,

Og har månen som holdepunkt.

ET LYS

Et lys skal skinne fra hus til hus.

Langs alle veier, på alle fjell

Skal lyset skinne på jord.

Et lys skal skinne for glede og sorg.

På veien skal lyset skinne.

For søsken og venner skal navnet bli stort.

Lyset skal skinne for alle.

Gjennom tvil og tro skal vi finne vår vei,

Og lyse i kraft av vår gjerning.

I ordet ditt skal vi lyse klart

Til evighet i Guds himmel.

STOR GUD

Det er en veldig Gud vi har,

Større enn alle hav, og sterkere enn fjell.

Han som gjør vann til vin, helbreder syke

Og vekker opp døde fra graven,

Han er dommer over liv og død

Og kjenner vår tilmålte tid.

Hans ord er lys i mørket.

Større enn jorden, sterkere enn alle fjell,

Fører han sitt folk tilbake,

Og velsigner slekten med visdom.

Våpen blir forvandlet til hakker og spett.

Jorden skal gi av sin grøde.

Folket skal blomstre i et frodig land.

Med sitt ord skapte Gud verden.

SLUTT

Når spillet er slutt og teppet går ned

Er det kveld og natt i livet.

Vi våkner hver morgen, men lengter å se

At jernteppe faller.

Krig og rykter om krig, samler vår oppmerksomhet.

Men alt tar slutt en dag. Vi lever nå,

Et sekund fra evigheten.

Men snart vil jeg se et syn av deg.

Du hvisker navnet mitt,

Og omslutter meg med varme og kjærlighet.

ANNERLEDES

Om alt var annerledes:

At vi var brikker i et stort spill,

At høyder og berg var en illusjon,

Og vi et eventyr.

Er det mulig at noe er hellig

Og at noe tilhører onde krefter,

Eller er alt et spill mens vi lever.

Om vi kysser barnet, og løfter det,

Er det gjerne en sanselek,

Et flimmer fra en annen verden.

Om alt bare var en reise i tid,

Uten mål og mening,

Da var vi som bjørn og rev,

Et villdyr i eventyret.

Men, vi er født til konger i verden.

Og tror på en evig forvandling.

Vi lever i håp og tro på et evig liv.

NATT IGJEN

Natten flyter gjennom byen.

Ravner på hvert gatehjørne forteller.

Mennesker sitter bak vinduene og glaner.

På hagebenker, i glasskur er uteliggere.

Månen titter frem, stjerner i hopetall.

Men byens skyggesider er mange.

Labyrinten åpner seg om natten som en teltduk.

Natten flyter over hustak og tempelspir.

Når urviseren tikker mot fem

Blir det larm i byen, og køen går sakte.

Tut og kjør politikken roper i gradestokken,

Som går mot 30 pluss, og det virkelige livet

Begynner å hamre og knitre,

Før folk går hjem - trette som en tøysekk.

LEVE

Jeg lever med ordene

Fra en stor profet

Som døde for lenge siden.

Jeg løfter lyset som ordene bød,

Så alle kan se at det lyser.

Livet har øyne og hjerte med munn,

Og ører som hører hans stemme.

Fra historien vet vi - at profetord har sjel.

Det gir oss et varsel om tiden.

  

TID

Når dag og natt skiller lag,

Våkner menneskene.

Når dagen er god, og du ser landskapet på nytt,

Kan du glede deg over solen.

Vi lever i en underlig tid,

Sammen med bøker, bilder, musikk.

Vi plukker blomster fra blomsterbed

Og gir så lenge vi lever.

Og tiden går mens vi tar den i bruk.

Vi puster i regn og kulde.

Når solen skinner er tiden en åpen dør.

Da speider vi gull i fjellet.

MENNESKER

Det går et tog gjennom livet.

En kø mennesker forteller historien sin.

Hver dag og natt renner en elv.

Det er mennesker med flyttelass

I sin beste alder.

Tidens hjul ruller med slede og hest.

Tiden traver som aldri før.

Døde og levende skal frem til jul.

Der er midnattsmesse i kapellet,

Og lyset flommer.

Et postkort forteller om trengsel

Før solnedgang. Alle vil overleve tiden,

Men ikke alle vil til Paradis.

De strever i fossen, så lenge det går,

Før engelen kapper snoren.

RIKDOM

Ikke all vår rikdom var arv.

Vi ble født med en sterk vilje

Og en tro om å nå et mål.

Den som er født får ikke hvile

Før jobben er gjort,

Før hendene er hevet til seier.

Det brenner i alt vi gjør.

Rikdommen øker med tiden.

I dag kan vi love hverandre Guds fred,

Og signing over livet.

TIDEN GÅR

Dagene ruller. Tiden går.

Horisonten lyser i rødt.

Vind og skyer, vinter og vår

Vitner om gamle tider.

Alt er som før i naturen her.

Gamle og unge finner sin plass.

Tiden ruller mot fjerne strøk.

Snart reiser den siste svane.

Alt ruller på hjul. Trafikken

Vinker som aldri før.

Dagene ruller i tidens jag.

I natt går siste tog.