HESTER PÅ FJELLET - NASJONALGALLERIET
VED
GLITRETINDEN
Fjellet
troner høyt og hellig.
Dal
og fjell går hånd i hånd.
Og
mot dagen skinner solen
Høyt
til fjells med vardeblikk.
Vinden
feier fjell og vidde.
Glitretinden
smiler bredt.
Her
går hest og folk i følge
Over
egg mot syningsrand.
Hjerter
banker for den ene
På
en bratt og kronglet sti.
Fjellparti
som fra et bilde.
Vidsyn
over hundre mil.
I
en skygge beiter hjorten,
I
en fjellskrent går en bjørn.
Fisk
i vannet, fugl i luften.
Her
er liv fra fjell til strand.
Kom
i laget, syng for fjellet,
Friheten
i norsk natur.
Majesteter,
mann og kvinne,
Syng
for barnet i vårt liv
Syng
for kjærligheten, håpet,
Fjellet
våkner til sin tid.
STILLHET
Alt
er stille i fjellet,
Hvert
sekund toner stillheten,
Og
lyser fra sin høye himmel.
Stillheten
har sine røtter i fjellet
Som
synger når vinden seiler
Og
snøen danser på vidda.
Alt
er stille i ensomhetens rike
Der
prest og lekmann har en stemme,
Og
barna er greiner på treet
Til
gir ly for stormen.
Side 31
DIKT
I VIND
Her
er de første ord jeg skrev
Til
vinden som økte til storm
Og
knuste taket.
Huset
ble åpnet fra alle sider,
Og
ble til omsorgsbolig
For
omstreifere.
Jeg
dikter gjerne om enker
Som
sitter med små barn
Mens
mannen vandrer.
Et
annet dikt handler om å leve
I
forkledning, og være gjestmild,
Med
øye for de fattige.
At
vinden tar ordene til seg,
Gir
oss noe å tenke på.
Orden
kan komme langt.
TIDEN
Som
vi skreller epler, skreller vi tid.
Appelsinskall
skrelles bort
Som
historie.
Vi
lever i et oppløst samfunn,
Hvor
stillheten blir en ressurs
I
utkanten av folkehavet.
Tiden
er et ekko i vårt hjerte.
Tiden
venter på meg hver dag,
Og
følger meg på trikken.
Tiden
er i det høye, og i det lave.
Oppskriften
på tid er en gåte.
Skaperen
tar oss med i stillhetens hus,
Så
vi kan tenke klart.
Side 32
MALE
Jeg
kan ikke male fjell,
Men
blir imponert av styrken og tyngden
Til
alle jordens underverk.
Fjellene
lyser som varder over hele jorden,
Og
jeg flyr fra topp til topp
Med
ryggsekk og malerpensel.
Kanskje
kommer de dype strekene
Og
den rette fargen frem
I
dagens bildevev?
En
maler blander sol og regn,
Så
blir det en forkledning, og maleriet
Blir
solgt til høy pris.
NÆRHET
Jeg
er nær himmelen når jeg sover.
Da
svømmer jeg i ord
Som
lovpriser Gud og englene.
Jeg
føler nærhet til lyset, og plukker blomster
Til
en god venn.
Jeg
er på høyden når jeg kan gi.
Jeg
er nær veien og rommet, tiden og ordet.
Og
jeg deler gjerne av mine frodige vekster,
Som
er dikt fra begynnelsen.
Jeg
vil så frø til hjerter, små ord av godhet
Som
kommer igjen år etter år,
Og
blir et bakteppe til livet.
Jeg
er nær den som er nær meg på veien.
En
engel bor i mitt indre dag og natt,
Og
alltid vil den ene være der jeg er.
Side 33
ORD
Ordene
kommer imot meg
Som
luft og tid og vei.
De
strømmer som bilder i luften
Og
gir meg en opplevelse
Av
å leve i en fargerik film.
Hele
tiden er ordene i min nærhet
Som
engler, og venner,
Foreldre,
søster og bror.
Ordene
trenger ikke på,
Men
tilbyr seg, og rekker hånden ut
I
all slags vær, gjennom hele livet.
Ordene
er mellom menneskene
Som
veier og luft,
Og
de blinker og lyser som stjerner
Og
blomster i sol.
Ordene
kommer vart, stillferdig,
Og
hvisker med myk stemme
Til
mitt hvileløse hjerte.
Jeg
tar ordene til meg,
Og
bunter dem som syriner og nellik
Til
en vase av gull og sølv.
Jeg
frydes av ordene, og løftes
På
vinger over hvite fjell,
Der
jeg kan hvile ut.
STRÅ
At
vi er strå og støv mot det evige,
Mot
himmelen og salmisten i Bibelen,
At
vi er et bilde av Gud,
At
vår tid er i Mesterens hånd,
Det
er en gåte.
At
vi lever under Hans visdom,
Og
er lysets barn i kjærlighet og tro,
Det
fyller vårt hjerte med en ny sang.
Det
er nåde over nåde.
Side 34
DIKT
I FJELL
Alle
sprekkene i fjellet
Er
runer fra tidens vandring,
Frem
til i dag.
Sekund
for sekund tikker tidens ur
Og
legger historien bak seg.
Med
ordene kan vi fortelle
Våre
barn og barnebarn.
Med
tidens tegn kan fjellet vitne
Om
alder og år.
Jeg
kan dikte et fjell med hvite hester,
Men
ordene kan jeg ikke dikte.
De
er limet i samfunnet.
Et
fjell med sprekker, en hånd med furer,
Et
hav med bølger, en verden med uro,
Hva
kan vi lære av det?
Tenk
at det snart er natt.
Snart
slukkes lyset,
Og
du har bare noen sekunder igjen
Før
toget går.
Men
du skal skrive en siste hilsen.
Hva
skriver du da?
Et
navn, et ord, et kjærtegn,
Noe
som ligner et dikt.
Mine
ord vil nok bli brent på bål,
Men
navnet vil leve.
Navnet
over alle navn er lyset
Som
aldri slokner.
Jeg
skal fange noen ord på veien
Og
skrive et dikt til den ene
Som
synger i mitt hjerte.
Jeg
vil skrive et dikt jeg kan nynne
Før
jeg sovner,
Og
jeg vil lytte til englene
I
de store hvite fjell.
Side 35
VELGE
Vi
gåtefulle må velge,
Vi
må ta våre valg,
Vi
må ha mot til å si
Våre
meninger.
Det
er for sent å snu,
Vi
må velge i dag, nå,
Mens
tiden kommer til oss,
Mens
ordene lyser.
Det
finnes en bestemmelse
Når
vi velger,
Og
vi møtes igjen
I
et hav av meninger.
Vi
gåtefulle trenger tid,
Er
tidlig på jobben,
Handler
med mot
Og
vipper vektskåla.
Vi
velger luft fra fjellet,
Velger
å møtes,
Velger
den ene
Som
omringer hele verden.
LYS
Levende
lys, tusen lys,
Min
elskede lyser i rommet,
Navnet
lyser.
Det
er et hus i fjellet, et øye i fjellet,
Hører
ekko av en fortrolig stemme,
Denne
ømme kraften
Som
lyser, en gåte.
Jeg
ser hvite hester på fjellet,
Speil
av hester, en strøm av hester
Mot
vinduet, mot huset, her nede,
Forvandlingen
roper, en gåte.
Side 36
ANSIKT
Ansikt
i fjellet, bilde på veggen,
Løfter
bilde med oss, vandrer i fjellet
Etter
gammelt bilde, speil,
Et
vann som lyser, taler,
Skrift
på veggen, granitt lyser i tunet,
Barnet
lyser.
Leter
etter hverandre, leser arr,
Ser
verden uten armer,
Et
ansikt i mørket, en måne bak fjellet.
Ser en åker i ditt ansikt.
Ser en åker i ditt ansikt.
Du
skal vokse.
LITEN
En
stund var jeg liten, vokste.
En
liten stund var jeg,
Trente
mitt øye, åpnet mitt hjerte,
Følte
din stemme, hånden
Som
bar meg.
Døren
og rommet, huset og tiden,
Åpner
og lukker, står som en søyle i alt,
Viser
oss veien, kommer med barnet
Som
lærer navnet, ordet som skaper,
Forvandler,
blomster i hagen
Løfter
i kjærlighet. Underet skjer,
En
liten blir mamma. Pappa blir liten,
Alene
er fjellet, tålmodig i stillhet,
Takker
den ene,
Takker
Gud.
HØR
Hør
denne dommen, et bilde, en maske,
Et
tegn, spor av et menneske, spor av gull
I
fjellet som lyser. Hør etter navnet, stemmer
I
natten, lytt etter ordet som skaper, gir liv.
Side 37
HUS
PÅ FJELL
Huset
vokser, fjellet,
Hugget
ut av granitt og marmor,
Hamret
til av gull.
Lyser
i natten, lyser i hvite hester,
Løftet
i skyer, driver med vinden,
Driver
i ringer som lyser
Og
åpner landskapet i morgendis.
Fjell
på fjell blir synlige, en rad
Hvite
hester i trav.
Klokker
kimer i dalen, ekko.
Den
ene våker, og barnet sover.
Huset
lyser i fjellet, vinduer åpne,
Uendelig
fred, stillhet og pust
Fra
en fjellverden uten like,
En
åpen bok i kraft.
Tenker
på fremtiden, og er redd
Vekkeruret,
fjelltoppen lyser,
Varden
brenner.
STIEN
Over
fjellet går en sti
Med
tause mennesker, tause
Rop
i fjellet, andakt, nåde.
Alle
lytter bøyd mot jorden, fjellet
Lyser,
løfter sangen,
Den
tause sangen mellom oss.
Hva
er vi? Hva vil vi?
Vandrer
fra begivenhet til nye spor,
Kjenner
og føler en hånd.
Noen
løfter oss over, en kraft bærer.
Vi
er under, ikke alene,
Vi
vandrer i flokk over fjellet.
Vinden
strømmer. Vi fornemmer Gud
Mellom
stjerner og blomster. En gåte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar