HAVET KOMMER Poesi 2019-3 Side 36-42 * Sigve Lauvaas

O.Garborg-Ill.

Side 36-42

FLYKTNING

Vi er flyktning på denne jord,

Kler av oss

Og tømmer vårt bryst.

Vi er såret av svepeslag,

Befridd fra fengsel,

Og vandrer mot havet i lyset

Av tente lanterner.

Sorgen er vin på vår vandring.

Vi synker og løftes,

Og blir tilkjent ansvar.

Vi lever på en markedsplass.

Kjøp og salg av usyret brød

Før utfrielsen.

Når himmelen mørkner

Tennes tusen stjerner i det blå.

Evigheten er ikke langt borte.

Vi venter ved leirplassen

Mens himmelen daler ned.

TUNGE SKYER

Over hav og land reiser tunge skyer.

De er fulle av regn og utflod.

Sykdommer florerer, og av leder oss til å tro

På livets undergang.

Rekkverk settes opp, kanaler støpes

Og muren blir tykkere.

Havet er i opprør. Skyene trykker landskapet

Og skaper hjertetrøbbel.

En ukjent understrøm herjer i gatene.

Flodbølge på flodbølge kommer.

Vi er snart ferdige som nasjon og folk.

Men vi har mye ubrukt kjærlighet i våre rekker.

HVER MED SITT

Havet fordamper, skyer seiler bort.

Sjelen søker visdom og lys.

Det blir vår i hjerte og sinn,

Men høsten er ikke langt borte.

Hver går til sitt arbeid. De sminker seg

Og ligger på verandaen, på stranden

Eller speider skyene. Vinden drar

Mot de evige jaktmerker. Kulde og snø,

Vet du hvem sitter ved peisen og leser

Dagens evangelium, og tørker støv

Til langt på natt etter en berøring.

Hellige krefter er mer enn såpe og vann.

Når mørket kommer, får jeg fred.

Jeg kan hvile, og sette meg i godstolen.

Jeg er den jeg er, og kan kose meg

Med en venn. Jeg lever i ånd og sannhet.

JUBEL

Sykdommen har mistet sitt grep.

Der er jubel og sang i min sjel.

Alle løfter er innfridd. Jeg er fri.

Og jeg tørster etter mer.

Åndens krefter løfter mitt hode, min kropp.

Og jeg kan bevege meg, som før.

Alle sykdommer har han tatt på seg.

Jeg er løst fra alle lenker og bånd.

Mine lemmer er trygge, min hånd er fri.

Mitt hjerte slår som en supermotor.

Jeg er stille, men jubler og synger i sky.

Jeg vil takke min Gud.

MITT LIV

Jeg var blind og død

For Skriftens ord.

Så ble jeg syk og søkte frelse.

Bare et mirakel kunne redde meg.

Min kraftløshet var nederlag.

Jeg måtte kjempe for nye krefter.

Jeg var nedslitt, overkjørt.

Jeg søkte trøst, og fikk lindring.

Men sykdommen brølte i hvert et skritt.

På underets bolig, i det hvite hus,

Der kraftløse får nye krefter,

Der fikk jeg bo mens bjørkene springer ut.

Min motløshet var stor i flere måneder.

Men kraften kom tilbake i mitt liv.

Av nåde kan jeg gå og smile.

I dag er lyset kommet inn.

Og skriftens ord er legedom for sjelen,

Det er mitt brød. Hver dag er nåden min.

TYDELIG

Lyset er tydelig i mørket,

Som et ord fra Jerusalem.

Ved grensen vokter tusen engler,

Og folket lever sundt, av brød og vin.

Velkomstsangen lyder fra en flyplass,

Og stadig nye landsmenn slippes inn.

De kysser jorden, går på myke steiner

Og hylles hver en dag som søsken

I en hellig by.

Der ørken blomstrer, kommer barna,

Og fjellene er vardebål.

Her speidet Josvas menn mot havet,

Og Jeriko ble knust av bønnerop.

LYKKELIG

Lykkelige mennesker

Som dekker sitt hode i silke

Og bærer lengselen i seg

Som et gyllent smykke.

Lykkelig er den som får oppleve

Blomstring i Hardanger,

Og eventyret om de syv fjell

På Helgeland, i Petter Dass sitt rike.

Lykkelig er den veien du lyser,

Og lager fotspor. Lykkelig er du.

Dine øyner er våkne, din hånd er ren.

Blomstene nikker imot deg,

Som til en dronning.

Din lykke smiler, din verdighet er stor.

Du bærer gull i håret.

Nåden holder deg fast med evig tro.

Ånden favner deg og gløder.

Lykkelig er den som får leve i dag,

Mens der er hjelp å få.

Vi har egentlig alt i miraklenes tid.

Vi bøyer oss for den evige gåte.

GLEDE

Søvnløs glede.

Vi bader i skjønnhet,

Og ligger våken.

Vi øser av den åndelige kraft,

Og ferdes i drømmer og syn.

Vi ser bilder, som i et galleri.

De holder sjelen frisk.
Vi er underlagt den hellige ånd.

Vi er barn av vår tid i dag,

Og bader i fornyelsens kledning.

BETROELSER

Troen har ingen grenser.

Der fuglen bygger reir,

Har greinen sitt feste.

Jeg lever mellom barken og veden.

Min flammende iver, gjør meg sterk.

Jorden svever, og barnet trenger beskyttelse.

Landskapet favner alle,

Og er en plattform for menneskene.

Når de ordløse synger, og døve jubler,

Har vi forstått at naturen forstår.

Vi er barn under høstsolen, og vi tror

På under som en overgivelse,

En tildragelse fra Herren.

Når det synes vanskelig, er kjærligheten

Et vendepunkt, og et tilfluktssted.

Vi elsker fordi han elsket oss først.

Lydighet fører til lykke og frihet.

Ånden vitner i oss at vi er nye skapninger.

Alt er blitt nytt. Vi er modne

Som aks på kornåkeren.

TAUSHET

Flat sjø taler. Tausheten taler.

Ingen måkeskrik. Alt stille.

Vi lovpriser visdommen, sannheten,

Og høster lykke og fred.

Båten går i land. Velger du ensomhet,

Eller frihet til å vandre.

Når begeret er fullt, er vi tause.

Ordet fyller våre kar igjen og igjen

Til alle stier er jevnet ut,

Og åndens makt har seiret over døden. 

HØR

Hør klangen av vår,

Av sauer og lam.

Lauvet lyser, graset smiler,

Barna synger,

Og fuglene kvitrer i paradis.

Syng med dine ømme lepper

En myk melodi.

Vær årvåken for musikken

Som strømmer frem.

Naturen nynner på en lovsang

For skapelsen hver dag.

Se røttene brer seg

Og greinene strekker seg ut.

Alle vil favne kilden og lyset,

Og spiller fiolin

Når vi møtes ved havet

Ved soloppgang i april.

KRAFT

I mitt hjerte kommer ny kraft

Hvert sekund, hvert minutt.

Jeg gjennomglødes av krefter

Som fyller meg og løfter meg som et barn

I trygge hender.

I mine hender kom en ny kraft,

Og jeg kunne puste med frimodighet.

Mennesker og dyr hadde fred.

Ord var som blomster over hele kloden,

Og folk sang en ny sang.

Kraften gav lys, og lyset gav kraft til liv.

Sjelen ble gjenvunnet i mørket,

Og himmelen ble stråleglans, et bilde

Som gav oss klarhet, visdom og kjærlighet.

Verden kjente oss ikke.

HAVET LEVER

Havet er dypt som stjerner.

Det blinker og drypper fra himmeltak,

Og skyer som reiser.

Føttene bader i havet

Som bølger av liv.

Nærhet til havet gir åpning for samtale.

La oss bygge et hus ved havet

Og åpne vinduet mot vest.

Der er Nordstjernen, der går båtene

Med kurs for Aberdeen og New York.

Havet er et pulsslag i natten,

Et speil som fyller landskapet, vårlyset,

Med glede, usynlige drømmer.

SYNG

Syng som spurv og lerke,

Syng blomstring over jord.

Syng på hav, på fjell og hei,

Syng for skapelsen, og Petter Dass

Som velsigner sild og skrei,

Og hver fisker langt i nord

Som kjemper for mat på bordet.

Syng for lyset som aldri slokner,

Og havet som gir oss næring.

Syng om det levende brød i ordet

Som fletter oss sammen.

Vi er søsken i nåde over alle hav,

Og synger som en nattergal:

Livet er et mysterium, en gåte.

O.Garborg-Ill.