HAVET KOMMER Poesi 2019-3 Side 22-29 * Sigve Lauvaas

Kitty Kielland-Ill.

Side 22-29

TANKEN

Når tanken er som en vingeløs fugl,

Og graver seg ned.

Da løftes min sjel fra en ulendt sti,

Og følger i sporet med.

Hvor går du i kveld, - i tankespinn,

Eller målrettet frem mot dag?

Lyset skal lokke og lære deg

Veien til Den gylne sal.

Å lese teksten, gjør sjelen varm.

Bibelens ord er mat.

Voksne og barn kan næres av den,

På veien til Davids stad.

LYTT

Du som er lys,

En stjerne blant stjerner,

Et frø i vinden.

Hør trommeslag, bulder av krig.

Skyggene kommer nærmere

Vår kjære by.

Du som har bilder av en helgen

I huset der du bor,

Rekk dine hender opp mot Gud.

Den endeløse veien

Strammer seg inn som et laken

Og vinker til oss.

Det er ikke lenge igjen

Før havet bryter alle grenser.

Og vi higer etter lyset som et barn.

MAKT

Gigantene trør mot hverandre

Og undergraver freden vår.

Elvene bygger nettverk,

Og mennesker går i skyttergraver.

Vi vet ikke hva vi skal tro.

Og de som tror blir valset ned.

Jorden er forvirret, og sprekker.

Endeløse kolonner stormer vår dør.

Makt utfoldes på hvert gatehjørne.

Flagg blir brent på bål.

Bølge på bølge skyller over oss.

Vårt land, vårt folk blir ruinert.

Lengselen var høy, men sviktet.

Finnes der håp for vår sjel?

Når stjerner speider, skal vi våke.

Og slekten skal fylle jorden med sang.

I dag strammes repet om kloden.

Krigen rammer uskyldige barn.

Bilder av maktkamp florerer.

Og stormen mot Israel er et brøl.

SYNG

Iblant vil jeg synge.

Min ømhet stanser meg,

Mitt ufødte barn formes til en engel.

Jeg beholder leken,

Og strander på en øde øy med palmer.

Frukten er søt, og jeg blir mett.

Syng når jeg våkner, syng

For den vide og vakre jord til du dør.

Alt er en skapelse, et univers av levende lys.

MØT MEG

Møt meg i dag

I livet som jager.

Se havet, og takk

For glede og fred.

Tusen år

Og en evig himmel.

Møt meg i skyen,

Bak sus av palmer.

Stemmen i stormen

Skal fri oss fra alt.

Rommet lyser

I engletoner.

Lengselens vinger

Skygger for solen.

Veien er åpen

Til evighet.

PERLER

Perler i sanden,

Hvite og sorte,

Og noen lyser som gull.

Havet velter og skaper en grense.

Der ute flyr en havhest i ring.

Vindens veier er hemmelig, åpne.

Bølgene kommer og går som en gjest.

Perler i sanden er øyne som våker,

Stjerner som ser over jorden i kveld.

De kjenner ditt hjerte

Og svøper deg inn i perlemorgull.

Du er en varde, en lykt på veien.

Du er lyset som stryker mitt kinn.

VED HAVETS KANT

Nå står solen høyt,

Og vinden er sval og god.

Jeg står ved havets kant,

Og tenker på Gud.

Naturen er mangfoldig,

Folkelivet fargerikt.

Jeg er ikke redd for å gråte

Når følelsene overmanner meg.

Horisonten forteller.

Det gir oss et perspektiv

Inn i en annen verden.

Rundt oss er skyer og torden

Før dagen ebber ut.

Hastig må vi flytte.

Havet kommer imot oss.

Lykkelige dager er til ende.

Vi må søke ly for kreftene

Som løfter hus og vegger,

Bare fjellet står imot.

VISDOM

Nåden følger oss,

Omstråler oss,

Følger oss på vandringen

Til verdens ende.

Nåden er visdom, kjærlighet,

Kraft som farger jorden

Og bærer oss fra dag til dag.

Vi er hans bolig.

Kledningen er ekte,

Skinnende ren.

Nåden gjelder for alle.

TALENTER

Dine talenter går til grunne,

Og du er trygg.

Men, hva brukte du talentene til?

En ble murer, en byggmester,

En annen ble maler, eller økonom.

Alle fikk utrettet noe til glede for andre.

Hva brukte du dine talenter til?

Frisør eller lærer, butikkdame, ingeniør.

Alle er like mye verdt i Guds rike.

Som mennesker er alle unike.

Men, hva brukte du talentene til?

Gravde du ned ditt talent,

Og gikk omkring og ventet på dommen?

Eller bygde du en bedrift, et hus,

En menighet for lovsang og bønn?

Alle skal få sin lønn, når dagen kommer,

Og Herren står i døren og venter.

Da blir alle navn opplest,

Og du er regnet med.

TONER

Sjelens fløytetoner

Minner om englenes sang.

Når den kommer gjennom vinduet

Må jeg våkne.

Toner fra sjelen vekke lengsel.

Jeg tørster etter kjærlighet,

Barmhjertighet, godhet, mildhet,

Varme og lys.

Kloden slynges i ring,

Og jeg vekkes or døden til livet,

Og englene synger

Og spenner sine vinger rundt meg.

Da ser jeg Gud.

MORGEN

Underets time er her.

I en morgenstund skal det skje.

Det store lyset er tent

Og flammende engler sprer glede.

Alle land og riker ser et under.

Hvert sekund er et under.

Når tidens reis er fullbyrdet,

Begynner evigheten

Med en ny himmel og en ny jord.

Bilder fra fjerne kyster kommer for dagen,

Og vi ser det usynlige.

Havet speiler Guds himmel.

Stemmer åpenbares.

Skriften på veggen blir musikk.

Han kommer snart.

BARN

Barn fødes.

Vi bøyer oss i ømhet til jorden.

Barnet leker ved stranden.

I himmelen leker engler.

Gud skaper i oss liv

Så vi kan føde nytt liv.

Det lyser liv i alle verdenshjørner,

Og vi blir formet av lyset.

Barn er trygge i armene

Som fletter perler for himmelen.

Jeg elsker deg, sier barnet,

Som blir elsket høyere enn engler.

HAV I VEST

Havets hvite bølger

Kruser inn mot land.

Mange skjær i sjøen

Gjemmer seg i dypet.

Havets bølger bruser

Som en voksen hval.

Vinden meier hus og hjem

Fra Lofoten til Kattegat.

Nakne berg blir jaget

Som et lite lam.

Skipet stamper imot strand

Med mann og mus.

Hav fra vest har krefter

Sterkere enn stål.

Havets strømmer piler

Som bølger imot oss.

ALTER

Ved evighetens alter

Spirer livets tre.
Tusen år er en dag

I Herrens almanakk.

Barn som gråter finner fred,

Og bæres frem som kongebarn.

Alle møter frem til sist,

Til fløytetoner og harpespill.

Av nåde er vi løftet høyt

I lyset av et hellig bål,

Og svever mellom tid og rom,

Der englene vil gi oss svar.

GJEST

Gjest på jorden,

Gjest i verden,

Som om livet var på tur.

Gjennom alt er livet med oss.

Dagen fyller oss med år.

Snart er siste reis, den siste

Pust fra skapelsen - et lys.

Vi er gjester. La oss reise

Over havet til et land

Med evig fred og sjelero.

Myke vinger løfter oss.

Døden skal gå forbi min dør.

En usynlig engel følger den som tror

Til jubelsang i paradis.

Der møtes vi igjen, som før.

ELV

En stri elv, en rolig elv.

Vannet beveger seg, og skaper

En forventning.

Bare den som bærer lyset med seg,

Kan møte morgendagen med et smil.

Myke steiner forteller sannheten

Om hjertelag, omsorg, glede og latter.

Vi er alle omgitt av strie strømmer

Og en rolig atmosfære.

Alt kommer til sin tid. Og vi lever

Som båt på en elv.

Når vannet tørker inn, kan vi gå i land.

Da er vi til veis ende,

Og alt som var, er veket bort.

Bak skyene skal et nytt kapittel begynne.

K.Kielland-Ill.