 |
| Havet kommer-Ill. |
POESI
2019-3
Sigve Lauvaas
Nobel Forlag
Side 1-7
HAVET
Havet
kommer.
La oss
leve.
Jeg
skjelver, jeg roper.
Hør meg,
Gud.
Organisten
spiller,
Sangen
toner,
Bølgene
slår mot land.
Lær meg å
elske musikken jeg hører,
Velsign
våre barn
Og vår
alderdom.
Havet er
evig som sol og måne,
Evig som
dag og natt.
Tiden
taper terreng i livet.
Havet
slår om seg
Med
bulder og brak.
Havet
knuser og legger til side
Alt som
har vært.
Hvert
sekund er en soloppgang
Til en ny
dag.
BÅT
Båtmotoren
dunker
Og
fuglene følger med.
De taler
det samme språk som før,
Og er
klar til å lette, og stupe
Når
matfatet åpner sitt gap.
Gamle på
en benk i parken
Tenker på
barndommen i en båt.
Nå hilser
de naturen,
Og
bevegelsene til fugler og småfisk.
Det er
underlig å være til i dag.
LEVE
Godt å
leve.
En due
kommer med brev.
Et ord er
en skatt
Som
kommer fra hjertet.
Håpet gir
liv.
Vi finner
oss selv
I tidens
malende strøm.
Godt å
leve
Med
ordene som dører.
De
hellige ord har stor kraft
Inn i en
vanskelig tid.
Berøring
av lys og himmel
Skal
redde oss fra mørkets makt
Til et
nytt liv bak gitteret.
MALER
Maleren
maler fjellet,
Som vi
bestiger.
Oljeberget
farger våre liv med godhet.
Maleren
ser rynker i ansiktet, tårer
Og
uendelig slit. Men vi lever.
Krigen er
slutt, og vi er nakne.
Maleren
kler oss med skarlagen
Og løfter
oss i rommet.
Alt som
er mellom oss
Er en
hemmelighet.
Vi har
overlevd, og skal leve videre
Til
fjellene stuper. -
Vi er i
trygge hender.
HAVET
Havet
skyller mot min dør,
Og hagen
er full av fisk.
Jeg lever
i været, og tenker på Gud
Som
skapte alt så fint.
Havet har
tusen øyner,
Og bølger
blindt mot vår kyst.
Jeg
surfer litt på en bølge,
Før
krabben må krabbe i land.
Havet er
tidlig i rute, og maler
Som
katten Grå.
Den
sniker og pisker mot rute.
Gud
hjelp, - hva gjør jeg nå?
Ustyrlig
som havet, ustyrlige vind
Som roper
som løve og tiger.
I natt
skal jeg låse døren min
Og håpe
på lysere tider.
SNØ
Den
faller ned, svever,
Før den
treffer der den skal.
Snøen
hjelper oss å leve
I et
iskaldt land.
Snø på
alle stier, over fjell og dal.
Men snart
skal blomsten spire,
Og lauv i
tusental.
Det
synger over heimen,
Der
tuntreet har rot.
Og snøen
reiser i bølgehav,
Så langt
som sør fra nord.
ALENE
Helt
alene i vannkanten.
Noen
fiskere er ute på havet.
Måkene
flakser og forteller
Om en
eventyrlig dag.
Alene ved
skogen,
Med hodet
på en stein.
Noen
humler surrer i bedet,
Som blir
vakrere for hver dag.
Alene med
sommer i kjolen,
Under
knærne, over alt.
Temperaturen
speiler åkeren,
Som snart
tørker ut.
Alene for
å bevare gamle hus,
Tradisjoner,
minnesmerker.
De andre
reiste over havet
Og kom
aldri igjen.
GLEDE
Der
finnes mennesker som stråler av glede,
Som
lyktestolper langs veien.
Disse
menneskene har jeg møtt,
Og er
blitt begeistret.
Dette lyset
som flommer over
Og legger
seg på alt den treffer,
Åpner
mitt hjerte for takknemmelighet.
Tenk, at
nettopp jeg får oppleve dette.
Sånn kan
vi gå videre, og møte fremmede
Med en
utstrakt hånd, med varme og lys
Som
forteller om sannheten i ordet,
Som er
barnas beste venn.
FJELL
Jeg er
lenket til havet.
Gjennom
tusen år har jeg ført min sak.
Havet
krever rom til å boltre seg.
Men
fjellet holder havet i sin hånd.
Jeg er
lenket til verden,
Og kom
naken hit.
Men
fjellet gav meg utsikt
Til
verdens ende.
Jeg er
lenket til språket, som gir fred.
Det maler
i meg kunnskap
Og
sannhet om det evige liv.
Fjellet
er min borg og min klippe.
Det lyser
i en mørk verden
Og skaper
håp om en hellig forvandling.
Det er
min arv og min tro.
VERDEN
Hvor er
de fire verdenshjørner?
Solen
står opp i øst, og går ned i vest.
Reiseruten
til alle stjerner og planeter
Er nøye
uttenkt i skapelsen.
Han som
skapte, såg hvert menneske
Før det
ble født, og gav det et navn.
Vi er i
verden for å fylle den med glede.
Vi er
greiner på treet som vinker.
Hvem er
det som går igjen, og skriver?
Historien
blir fortalt fra slekt til slekt.
Alle som er
spredt, skal komme tilbake.
Og huset
skal fylles med hellig jubel.
FUGL
Hvordan
vender du tilbake,
Du
menneskebarn?
År etter
år er svaleparet tilbake
Og bygger
sitt rede.
Som
bølgene velter over havet
Og kommer
igjen og igjen,
Er
fuglene tilbake om våren
Som et
sikkert tegn.
Om du
lytter til et levende hjerte,
Kan en
kjenne fred.
Sånn er
det når våren kommer tilbake
Med nytt
liv fra en annen verden.
Vi lytter
til fottrinn i naturen.
Og barn
blir født, og sovner inn.
Alt er et
mysterium, et under.
Vi lever
som et frø fra dag til dag,
Og
beveger oss på tidens klippevegg
Med kurs
for Det hellige landet.
FREMMED
Fugl fra
det fremmede
Kretser
rundt mitt hus.
Det bærer
bud om været.
Med
usynlige vinger
Flyr det
inn fra havet og forteller
Om
fremmede folk og dyr.
Fuglene
flokker seg rundt fatet.
De kommer
med sommervinden
Som en
frøsverm.
De sprer
seg i åker og eng,
Og kommer
til oss med tårer
Og skjelvende
hender.
De
tråkker ned vår kultur
Og vår
hellige jord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar