 |
| Tel Aviv-Ill. |
Side 16-21
ORD
Vi
dødelige
Har ord
vi kan leve på,
Og
forferdes over.
Vi var i
landflyktighet,
Og fikk
løftet våre føtter
På en
klippe.
Noen
taler om Guds rike,
Og vekst
i Afrika.
Ordet har
stor makt
Og kommer
til oss alle.
Ordene
former vår sjel
Og farer
gjennom ild og vann.
Ordet som
hang på korset
Har
seiret,
Og er
tilbake med makt
Til å
flytte fjell.
Himmelen
åpenbares hver dag
I lyset
av de hellige.
TRO
Tro oss
på ordet vi taler.
Gå ikke
vill i jungelen av religioner.
Lytt til
Sønnen, som har talt.
Der
finnes en vei
Som leder
oss til evighet.
Tiden er
et lukket rom,
Som en
sjø med høye bølger.
Vi må
navigere så vi når frem
Til de
levendes land.
Det er
viktig med varder,
Og lurt å
reise mens det er dag.
Lyset skal
vise veien,
Og det er
skriftens ord.
LANGT
IGJEN
Langt
igjen til Patmos.
Dalen her
er vår.
La oss
stige, fly i fjellet
Før det
siste toget går.
Langt
igjen til St.Helena,
Luften er
så god og sval.
Havet
minnes sine døde.
La oss gå
til mor sin grav.
Langt
igjen til Gamlelandet,
Der vår
vugge står.
Våre
kjære gikk i båten,
Med et håp
om bedre kår.
Langt
igjen til Lykkelandet.
USA var
tidens jag.
Tusenvis
slo røtter, vokste
Som bjørk
og furutrær i dag.
Skål for
slekten, viljen, motet,
Som gav
tusen foll.
Amerika ble
redningsplanken,
I en tid med
fattigdom.
SKYER
Med rute
over havet
Går sol
og måne.
Skyene
driver sin vei.
Drømmene
reiser i bølger på havet.
Vi ror
til en øde øy.
Vi er
velkomne, og blomstrer som skyer
Før
regnet fosser ned.
Vi flyr som
fugler, og lukker vårt øye.
Vi sover
og drømmer,
Mens det
regner og regner,
Og skyene
formes til blygråe fjell.
KJÆRE DEG
Kjære deg
fra byen
Tiberias,
Safed, Betlehem.
I førti
dager gråt jeg.
Hjemløs
vandret jeg mot Jeriko.
På veien
fant jeg et herberge.
Det ble
redningen fra sult.
Min glede
er kommet tilbake,
Som vær
fra vest.
Solen
skinner i Negev.
Det snør
på Hermon,
Og druene
blir høstet i hast.
Førti
dager til vi møtes igjen.
De dro
fra Betania,
Og ble
møtt av en fremmed,
En
galileer som ikke visste
Det som
hadde hendt?
De hadde
ikke forstått løftet
Om
oppstandelse og evig liv.
BARN
Vi er
barn som lever nå.
Vi vet
ikke forskjell på rett og galt.
At vi er
født, skrives i bøker.
At det er
et under, heftes ingen ved.
Vi er
barn av oppstandelsen,
Og tror
på skapelsens fortreffelighet.
At vi har
et paradis i vente,
Får ingen
til å snu. Vi lever nå.
Vi er
barn av tiden, men tenker.
Kjære
venner. Vi er forkledd som barn
Og leter
etter skatter på jorden.
Han
løfter sine hender, og velsigner.
Dette er
tidens fylde. Vi har hverandre.
Han
løfter oss i lyset.
BØLGER
Bølger
bygger seg opp,
Og glir i
sand.
Vannet
viskes ut, som drømmer.
Og vi
står alene igjen
I en
vakker by, uten kirketårn,
Uten
venner.
Jeg
rusler i parken,
Mens
bølgene flyr mot evighet.
Jeg
rusler i en spiral,
Og
trekker meg tilbake
Som en
havfrue.
Jeg vil
se når bølgene kommer.
Bølgene
vil bygge sin verden,
Og kastes
heftig tilbake.
Fylt av
drøm og virkelighet
Søker jeg
en fiskehandler,
Der
båtene kommer og går.
Alt er i
havet.
Alene ved
en klippe,
Som står
mot brenningen.
Her
finner jeg et egg
Med en
hel skapelse i seg.
Nye bein,
nye vinger
Skal
kaste lys over bølgene.
Landsbyen
er borte.
Og
himmelens stormer kimer
Som til
kraftige seil.
Vi er
alle favnet av havet.
Bølgene
tar oss med
Til en
annen virkelighet en dag.
BOLIG
Hvem
velger havet til bolig?
Hvem vil
sove under broer?
De vise
kommer frem i lyset,
Og
speiler seg i kvinner og tangorytmer.
Musikken
er min bolig.
Jeg
blander den med ord fra havet.
Det
strømmer vann i små og store beger.
Det
livgivende vannet vekker oss.
Vi skal
bygge og bo i denne verden.
Vi skal
speile oss i hverandre.
Så vi
ikke går oss vill.
Havet er
med oss hele livet.
Vi ser
havet gjennom et gitter
Hvor vi
enn bor i verden.
Havet er
en bolig, et hus med mange rom.
Her
hviler gamle far, og gamle mor.
De som
bygde huset, preger slekten.
De er med
oss på lasset,
Og
velsigner alle våre steg
Til
verdens ende.
REIR
Det nye
reiret er ferdig.
Svalene
er flyttet inn,
Og snart
blir det mimring rundt bordet.
Et reir
kan være så mangt.
Menneskebarnet
bygger hus
For å
overleve. Vinger får de etter hvert.
De halter
mot torget,
Og
plukker aks langs veien.
Menneskene
jobber langsomt,
Men noen
kommer i mål.
De skal
bli mange.
VITNER
Tause
vitner i skogen,
Vitner
over sjø og land.
De
stråler med sine øyne
Som en
ørliten stjernebrann.
Vitner i
blomsterhagen,
Vitner i
lyng og li.
All
verden er mine vitner.
De er her
i all min tid.
En grense
i øst, og havet
Er vitner
på hver sin kant.
Vi lever
og dør som vitner
For alt
som er galt og sant.
Det
flettes blomster til barna.
Alle er
vitner for Gud.
I taushet
vitner skapelsen
Om livet som
Kristi brud.
HUS
Huset er
taust, fjellet.
Alle er
tause og venter
At noe
stort skal skje.
Ansikter
lyser ved bålet.
De
skinner i sol.
Øynene
flammer med en evig ild.
Huset er
kroppen de klamrer seg til.
Men,
snart flyr gåsa sin vei.
Skogen er
stille, havet bølger,
Og skogen
mister sin krans.
Det går
mot jul.
 |
| Tel Avis-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar