HAVET KOMMER Poesi 2019-3 Side 36-42 * Sigve Lauvaas

O.Garborg-Ill.

Side 36-42

FLYKTNING

Vi er flyktning på denne jord,

Kler av oss

Og tømmer vårt bryst.

Vi er såret av svepeslag,

Befridd fra fengsel,

Og vandrer mot havet i lyset

Av tente lanterner.

Sorgen er vin på vår vandring.

Vi synker og løftes,

Og blir tilkjent ansvar.

Vi lever på en markedsplass.

Kjøp og salg av usyret brød

Før utfrielsen.

Når himmelen mørkner

Tennes tusen stjerner i det blå.

Evigheten er ikke langt borte.

Vi venter ved leirplassen

Mens himmelen daler ned.

TUNGE SKYER

Over hav og land reiser tunge skyer.

De er fulle av regn og utflod.

Sykdommer florerer, og av leder oss til å tro

På livets undergang.

Rekkverk settes opp, kanaler støpes

Og muren blir tykkere.

Havet er i opprør. Skyene trykker landskapet

Og skaper hjertetrøbbel.

En ukjent understrøm herjer i gatene.

Flodbølge på flodbølge kommer.

Vi er snart ferdige som nasjon og folk.

Men vi har mye ubrukt kjærlighet i våre rekker.

HVER MED SITT

Havet fordamper, skyer seiler bort.

Sjelen søker visdom og lys.

Det blir vår i hjerte og sinn,

Men høsten er ikke langt borte.

Hver går til sitt arbeid. De sminker seg

Og ligger på verandaen, på stranden

Eller speider skyene. Vinden drar

Mot de evige jaktmerker. Kulde og snø,

Vet du hvem sitter ved peisen og leser

Dagens evangelium, og tørker støv

Til langt på natt etter en berøring.

Hellige krefter er mer enn såpe og vann.

Når mørket kommer, får jeg fred.

Jeg kan hvile, og sette meg i godstolen.

Jeg er den jeg er, og kan kose meg

Med en venn. Jeg lever i ånd og sannhet.

JUBEL

Sykdommen har mistet sitt grep.

Der er jubel og sang i min sjel.

Alle løfter er innfridd. Jeg er fri.

Og jeg tørster etter mer.

Åndens krefter løfter mitt hode, min kropp.

Og jeg kan bevege meg, som før.

Alle sykdommer har han tatt på seg.

Jeg er løst fra alle lenker og bånd.

Mine lemmer er trygge, min hånd er fri.

Mitt hjerte slår som en supermotor.

Jeg er stille, men jubler og synger i sky.

Jeg vil takke min Gud.

MITT LIV

Jeg var blind og død

For Skriftens ord.

Så ble jeg syk og søkte frelse.

Bare et mirakel kunne redde meg.

Min kraftløshet var nederlag.

Jeg måtte kjempe for nye krefter.

Jeg var nedslitt, overkjørt.

Jeg søkte trøst, og fikk lindring.

Men sykdommen brølte i hvert et skritt.

På underets bolig, i det hvite hus,

Der kraftløse får nye krefter,

Der fikk jeg bo mens bjørkene springer ut.

Min motløshet var stor i flere måneder.

Men kraften kom tilbake i mitt liv.

Av nåde kan jeg gå og smile.

I dag er lyset kommet inn.

Og skriftens ord er legedom for sjelen,

Det er mitt brød. Hver dag er nåden min.

TYDELIG

Lyset er tydelig i mørket,

Som et ord fra Jerusalem.

Ved grensen vokter tusen engler,

Og folket lever sundt, av brød og vin.

Velkomstsangen lyder fra en flyplass,

Og stadig nye landsmenn slippes inn.

De kysser jorden, går på myke steiner

Og hylles hver en dag som søsken

I en hellig by.

Der ørken blomstrer, kommer barna,

Og fjellene er vardebål.

Her speidet Josvas menn mot havet,

Og Jeriko ble knust av bønnerop.

LYKKELIG

Lykkelige mennesker

Som dekker sitt hode i silke

Og bærer lengselen i seg

Som et gyllent smykke.

Lykkelig er den som får oppleve

Blomstring i Hardanger,

Og eventyret om de syv fjell

På Helgeland, i Petter Dass sitt rike.

Lykkelig er den veien du lyser,

Og lager fotspor. Lykkelig er du.

Dine øyner er våkne, din hånd er ren.

Blomstene nikker imot deg,

Som til en dronning.

Din lykke smiler, din verdighet er stor.

Du bærer gull i håret.

Nåden holder deg fast med evig tro.

Ånden favner deg og gløder.

Lykkelig er den som får leve i dag,

Mens der er hjelp å få.

Vi har egentlig alt i miraklenes tid.

Vi bøyer oss for den evige gåte.

GLEDE

Søvnløs glede.

Vi bader i skjønnhet,

Og ligger våken.

Vi øser av den åndelige kraft,

Og ferdes i drømmer og syn.

Vi ser bilder, som i et galleri.

De holder sjelen frisk.
Vi er underlagt den hellige ånd.

Vi er barn av vår tid i dag,

Og bader i fornyelsens kledning.

BETROELSER

Troen har ingen grenser.

Der fuglen bygger reir,

Har greinen sitt feste.

Jeg lever mellom barken og veden.

Min flammende iver, gjør meg sterk.

Jorden svever, og barnet trenger beskyttelse.

Landskapet favner alle,

Og er en plattform for menneskene.

Når de ordløse synger, og døve jubler,

Har vi forstått at naturen forstår.

Vi er barn under høstsolen, og vi tror

På under som en overgivelse,

En tildragelse fra Herren.

Når det synes vanskelig, er kjærligheten

Et vendepunkt, og et tilfluktssted.

Vi elsker fordi han elsket oss først.

Lydighet fører til lykke og frihet.

Ånden vitner i oss at vi er nye skapninger.

Alt er blitt nytt. Vi er modne

Som aks på kornåkeren.

TAUSHET

Flat sjø taler. Tausheten taler.

Ingen måkeskrik. Alt stille.

Vi lovpriser visdommen, sannheten,

Og høster lykke og fred.

Båten går i land. Velger du ensomhet,

Eller frihet til å vandre.

Når begeret er fullt, er vi tause.

Ordet fyller våre kar igjen og igjen

Til alle stier er jevnet ut,

Og åndens makt har seiret over døden. 

HØR

Hør klangen av vår,

Av sauer og lam.

Lauvet lyser, graset smiler,

Barna synger,

Og fuglene kvitrer i paradis.

Syng med dine ømme lepper

En myk melodi.

Vær årvåken for musikken

Som strømmer frem.

Naturen nynner på en lovsang

For skapelsen hver dag.

Se røttene brer seg

Og greinene strekker seg ut.

Alle vil favne kilden og lyset,

Og spiller fiolin

Når vi møtes ved havet

Ved soloppgang i april.

KRAFT

I mitt hjerte kommer ny kraft

Hvert sekund, hvert minutt.

Jeg gjennomglødes av krefter

Som fyller meg og løfter meg som et barn

I trygge hender.

I mine hender kom en ny kraft,

Og jeg kunne puste med frimodighet.

Mennesker og dyr hadde fred.

Ord var som blomster over hele kloden,

Og folk sang en ny sang.

Kraften gav lys, og lyset gav kraft til liv.

Sjelen ble gjenvunnet i mørket,

Og himmelen ble stråleglans, et bilde

Som gav oss klarhet, visdom og kjærlighet.

Verden kjente oss ikke.

HAVET LEVER

Havet er dypt som stjerner.

Det blinker og drypper fra himmeltak,

Og skyer som reiser.

Føttene bader i havet

Som bølger av liv.

Nærhet til havet gir åpning for samtale.

La oss bygge et hus ved havet

Og åpne vinduet mot vest.

Der er Nordstjernen, der går båtene

Med kurs for Aberdeen og New York.

Havet er et pulsslag i natten,

Et speil som fyller landskapet, vårlyset,

Med glede, usynlige drømmer.

SYNG

Syng som spurv og lerke,

Syng blomstring over jord.

Syng på hav, på fjell og hei,

Syng for skapelsen, og Petter Dass

Som velsigner sild og skrei,

Og hver fisker langt i nord

Som kjemper for mat på bordet.

Syng for lyset som aldri slokner,

Og havet som gir oss næring.

Syng om det levende brød i ordet

Som fletter oss sammen.

Vi er søsken i nåde over alle hav,

Og synger som en nattergal:

Livet er et mysterium, en gåte.

O.Garborg-Ill.

HAVET KOMMER Poesi 2019-3 Side 30-35 * Sigve Lauvaas

Storm fra vest-Ill.

Side 30-35

Å VÆRE

Å være under månen,

Bak hvite gardiner.

Å lytte til vinden, skjelve

Som lauv og nakne greiner.

Det som er, og var,

Skal bli borte.

Jeg lytter etter hjertelyd,

Og lyset flommer inn

Gjennom vinduer og dører.

Lyset kommer som en strømmende bekk

Og skaper liv og trivsel.

Potteplantene bøyer seg mot solen.

Det finnes ikke vakrere sted

Enn i en levende hage,

Der blomster gror, og barn leker.

Hør fuglene. Kan du forklare alt?

Skapelsen omfavner oss.

Både det synlige og det usynlige

Taler sitt språk.

Hør graset. Hør skogen som synger

Og puster som voksne barn.

Stammen er grunnfestet,

Og holder jorden sammen.

Jeg undres, og setter meg ned i graset.

Natten kommer tilbake, og månen.

Med sine myke vinger

Løfter den våre hjerter til stjernene.

Vi skal fly, når tiden er inne.

  

BEVEGELSE

Alt beveger seg.

Inni oss er blodet i bevegelse.

For å holde kroppen i form,

Må vi bevege oss.

Dråper faller til jorden,

Og tørstige trær og blomster tar imot.

Der er en strøm av bevegelser

På overflaten, og i rommet.

Vi speiler oss i en urolig verden,

Og ser at vannliljene nikker.

Horisonten er klar, men det kommer regn,

Og vi går mot høst.

Vi beveger oss fra vugge til grav,

Med mange mellomstasjoner.

Store sprang vil ødelegge rytmen.

Mitt hjerte vil fylles av glede og fred for livet.

JEG ER

Der jeg er, vil jeg være.

Nærmere det skapte kommer jeg ikke.

I søvnen kan jeg tale fritt.

Drømmene er uransakelige.

Dag og natt kommer med god vilje.

Jeg ser og hører, kjenner og smaker.

Jeg puster, og tar i usynlige strømmer av lys

Og mørke. Disse elementer er kulisser i livet.

Jeg er et tre i skogen, en grein

Som strekker seg etter visdom og nåde.

Om vi finner sannheten, får vi hellig fred.

Jeg er født inn i denne verden, og det er en gåte.

Jeg er alene, men har mange søsken.

Alle som lever i lyset, skal kjenne Gud.

LENGSEL

I min lengsel

Er min elskede en vakker hage.

Sjelen er hemmelig, skjult,

Min lengsel er åpenbart

I en flammende ild.

Jeg trommer og blåser i lur

For å få oppmerksomhet.

Jeg er flaggbærer og portåpner

Til den hellige by.

Min lengsel får vinger

Når mørket forsvinner,

Og bruden sier, kom.

- Jeg hviler i frukthagen, i slektens vingård,

Der englene har kontroll.

DRØM

Det er ingen drøm

At jeg hørte fottrinn

Og så en hage i et syn.

At slekt og venner satt rundt et bord

Var en åpenbaring.

Og jeg var også der.

Noen kjente jeg ved navn,

Andre hadde et skinnende ansikt

Som i forvandlingens dag.

Der var engasjement rundt bordet,

Men alle var stille, de strålte

Av glede og harmoni.

Å se det usynlige, og tro

På en vi ikke ser, er underlig.

Men kraften i navnet åpenbares

I våre liv, i alt som lever.

STORM

Skal stormen bli orkan

Og jordens navle stå i brann,

Vil vi våkne i et speil.

Havet løfter seg.

En morgen er alt stille.

Lyset i mørket er tilbake.

Vi snakker om våre liv.

Vi staver kunsten.

Sjelen fylles av vind og hav.

Menneskebarnet seiler.

Ømhet blir til bitterhet,

Kjærlighet til smerte.

Når fiskeren går i land,

Sloss havet med hvite bølger.

De stuper mot kysten.

Vi leser Fader vår.

TEGN

Vår gud tegner kart, og byer,

Høye hus og jublende barn.

Jeg legger ofte hånden på tegnebrettet,

Og vet at alt må passe.

Gud er nøyaktig, og kjenner hvert strå.

Alle stjernene har han plantet

I det uendelige verdenshavet.

Hvert foster dikter, og vokser i hundre år,

Men noen blir eldre.

Vi ser tegn i sol og måne,

Men glemmer å tyde skriften.

Boken er låst mellom to permer,

Og vi kjenner ikke dybden i ordet.

Vi lever som i Noas dager.

FREMTIDEN

Fremtiden kommer inn i vårt rom

Med nye bokstaver og ord.

Datamaskin og Internet

Fletter verden sammen.

Juveler på himmelen lyser i kveld.

I natt skal noen til månen.

En reise så lang som et eventyr

Skal måles, veies og filmes.

Lys over livet, med brillene på.

Les hva Skriften sier.

Fremtiden er i rommet nå.

Den kommer imot oss, mens tiden går.

Vår fremtid er i morgen.

HØR

Lytt til de døde,

Til de ufødte barn.

Lytt til trærne i skogen.

Se, hva du er og har,

Se, hva du får

I møte med ordet som skaper.

Du tilhører meg, sier noen.

Et dommedagsspråk.

En røst roper fra øst og vest:

Kom over, og hjelp oss.

Hvordan skal ordet nå frem

Der trommene raser?

Hvordan kan vi finne et hjem

Til fattige og svake?

Medynk roper i vårt hjerte i dag,

Mens verden larmer.

Da må vi våkne.

VERDEN

Omkranset av verden

Blir menneskebarnet født.

Himmelen lyser i navnet

Som skaper dag og natt.

Blodmånen seiler på havet.

Solen legger seg flat.

Vårt indre forstår at døden

Er slutten på reisen vår.

Slekten blir kronet med seier

Hver dag et barn blir født.

Jeg drømmer om lysere tider,

En verden uten krig og sult.

Verden henger på søyler

Som stjerner i himmelrom.

Vi lever, og dør med et evig håp

Å treffes igjen til slutt.

OPPHØYET

Trær er opphøyet, fjell og stjerner.

Høyt over alt er englene

Som holder utkikk.

Vi innvier oss til visdom hver dag,

Og søker ro under greinene.

Fuglene flyr, men vi drømmer.

En berøring av evigheten har vi i ordet,

Og i hjertet som banker navnet.

Vi er opphøyet og velsignet av ham

Som kjenner oss, og gir oss kraft.

Fløytespillerne i hagen, i verden,

Troner i lyset, og gartneren kommer.

Storm fra vest-Ill.

HAVET KOMMER Poesi 2019-3 Side 22-29 * Sigve Lauvaas

Kitty Kielland-Ill.

Side 22-29

TANKEN

Når tanken er som en vingeløs fugl,

Og graver seg ned.

Da løftes min sjel fra en ulendt sti,

Og følger i sporet med.

Hvor går du i kveld, - i tankespinn,

Eller målrettet frem mot dag?

Lyset skal lokke og lære deg

Veien til Den gylne sal.

Å lese teksten, gjør sjelen varm.

Bibelens ord er mat.

Voksne og barn kan næres av den,

På veien til Davids stad.

LYTT

Du som er lys,

En stjerne blant stjerner,

Et frø i vinden.

Hør trommeslag, bulder av krig.

Skyggene kommer nærmere

Vår kjære by.

Du som har bilder av en helgen

I huset der du bor,

Rekk dine hender opp mot Gud.

Den endeløse veien

Strammer seg inn som et laken

Og vinker til oss.

Det er ikke lenge igjen

Før havet bryter alle grenser.

Og vi higer etter lyset som et barn.

MAKT

Gigantene trør mot hverandre

Og undergraver freden vår.

Elvene bygger nettverk,

Og mennesker går i skyttergraver.

Vi vet ikke hva vi skal tro.

Og de som tror blir valset ned.

Jorden er forvirret, og sprekker.

Endeløse kolonner stormer vår dør.

Makt utfoldes på hvert gatehjørne.

Flagg blir brent på bål.

Bølge på bølge skyller over oss.

Vårt land, vårt folk blir ruinert.

Lengselen var høy, men sviktet.

Finnes der håp for vår sjel?

Når stjerner speider, skal vi våke.

Og slekten skal fylle jorden med sang.

I dag strammes repet om kloden.

Krigen rammer uskyldige barn.

Bilder av maktkamp florerer.

Og stormen mot Israel er et brøl.

SYNG

Iblant vil jeg synge.

Min ømhet stanser meg,

Mitt ufødte barn formes til en engel.

Jeg beholder leken,

Og strander på en øde øy med palmer.

Frukten er søt, og jeg blir mett.

Syng når jeg våkner, syng

For den vide og vakre jord til du dør.

Alt er en skapelse, et univers av levende lys.

MØT MEG

Møt meg i dag

I livet som jager.

Se havet, og takk

For glede og fred.

Tusen år

Og en evig himmel.

Møt meg i skyen,

Bak sus av palmer.

Stemmen i stormen

Skal fri oss fra alt.

Rommet lyser

I engletoner.

Lengselens vinger

Skygger for solen.

Veien er åpen

Til evighet.

PERLER

Perler i sanden,

Hvite og sorte,

Og noen lyser som gull.

Havet velter og skaper en grense.

Der ute flyr en havhest i ring.

Vindens veier er hemmelig, åpne.

Bølgene kommer og går som en gjest.

Perler i sanden er øyne som våker,

Stjerner som ser over jorden i kveld.

De kjenner ditt hjerte

Og svøper deg inn i perlemorgull.

Du er en varde, en lykt på veien.

Du er lyset som stryker mitt kinn.

VED HAVETS KANT

Nå står solen høyt,

Og vinden er sval og god.

Jeg står ved havets kant,

Og tenker på Gud.

Naturen er mangfoldig,

Folkelivet fargerikt.

Jeg er ikke redd for å gråte

Når følelsene overmanner meg.

Horisonten forteller.

Det gir oss et perspektiv

Inn i en annen verden.

Rundt oss er skyer og torden

Før dagen ebber ut.

Hastig må vi flytte.

Havet kommer imot oss.

Lykkelige dager er til ende.

Vi må søke ly for kreftene

Som løfter hus og vegger,

Bare fjellet står imot.

VISDOM

Nåden følger oss,

Omstråler oss,

Følger oss på vandringen

Til verdens ende.

Nåden er visdom, kjærlighet,

Kraft som farger jorden

Og bærer oss fra dag til dag.

Vi er hans bolig.

Kledningen er ekte,

Skinnende ren.

Nåden gjelder for alle.

TALENTER

Dine talenter går til grunne,

Og du er trygg.

Men, hva brukte du talentene til?

En ble murer, en byggmester,

En annen ble maler, eller økonom.

Alle fikk utrettet noe til glede for andre.

Hva brukte du dine talenter til?

Frisør eller lærer, butikkdame, ingeniør.

Alle er like mye verdt i Guds rike.

Som mennesker er alle unike.

Men, hva brukte du talentene til?

Gravde du ned ditt talent,

Og gikk omkring og ventet på dommen?

Eller bygde du en bedrift, et hus,

En menighet for lovsang og bønn?

Alle skal få sin lønn, når dagen kommer,

Og Herren står i døren og venter.

Da blir alle navn opplest,

Og du er regnet med.

TONER

Sjelens fløytetoner

Minner om englenes sang.

Når den kommer gjennom vinduet

Må jeg våkne.

Toner fra sjelen vekke lengsel.

Jeg tørster etter kjærlighet,

Barmhjertighet, godhet, mildhet,

Varme og lys.

Kloden slynges i ring,

Og jeg vekkes or døden til livet,

Og englene synger

Og spenner sine vinger rundt meg.

Da ser jeg Gud.

MORGEN

Underets time er her.

I en morgenstund skal det skje.

Det store lyset er tent

Og flammende engler sprer glede.

Alle land og riker ser et under.

Hvert sekund er et under.

Når tidens reis er fullbyrdet,

Begynner evigheten

Med en ny himmel og en ny jord.

Bilder fra fjerne kyster kommer for dagen,

Og vi ser det usynlige.

Havet speiler Guds himmel.

Stemmer åpenbares.

Skriften på veggen blir musikk.

Han kommer snart.

BARN

Barn fødes.

Vi bøyer oss i ømhet til jorden.

Barnet leker ved stranden.

I himmelen leker engler.

Gud skaper i oss liv

Så vi kan føde nytt liv.

Det lyser liv i alle verdenshjørner,

Og vi blir formet av lyset.

Barn er trygge i armene

Som fletter perler for himmelen.

Jeg elsker deg, sier barnet,

Som blir elsket høyere enn engler.

HAV I VEST

Havets hvite bølger

Kruser inn mot land.

Mange skjær i sjøen

Gjemmer seg i dypet.

Havets bølger bruser

Som en voksen hval.

Vinden meier hus og hjem

Fra Lofoten til Kattegat.

Nakne berg blir jaget

Som et lite lam.

Skipet stamper imot strand

Med mann og mus.

Hav fra vest har krefter

Sterkere enn stål.

Havets strømmer piler

Som bølger imot oss.

ALTER

Ved evighetens alter

Spirer livets tre.
Tusen år er en dag

I Herrens almanakk.

Barn som gråter finner fred,

Og bæres frem som kongebarn.

Alle møter frem til sist,

Til fløytetoner og harpespill.

Av nåde er vi løftet høyt

I lyset av et hellig bål,

Og svever mellom tid og rom,

Der englene vil gi oss svar.

GJEST

Gjest på jorden,

Gjest i verden,

Som om livet var på tur.

Gjennom alt er livet med oss.

Dagen fyller oss med år.

Snart er siste reis, den siste

Pust fra skapelsen - et lys.

Vi er gjester. La oss reise

Over havet til et land

Med evig fred og sjelero.

Myke vinger løfter oss.

Døden skal gå forbi min dør.

En usynlig engel følger den som tror

Til jubelsang i paradis.

Der møtes vi igjen, som før.

ELV

En stri elv, en rolig elv.

Vannet beveger seg, og skaper

En forventning.

Bare den som bærer lyset med seg,

Kan møte morgendagen med et smil.

Myke steiner forteller sannheten

Om hjertelag, omsorg, glede og latter.

Vi er alle omgitt av strie strømmer

Og en rolig atmosfære.

Alt kommer til sin tid. Og vi lever

Som båt på en elv.

Når vannet tørker inn, kan vi gå i land.

Da er vi til veis ende,

Og alt som var, er veket bort.

Bak skyene skal et nytt kapittel begynne.

K.Kielland-Ill.